Lodalskåpa med Lurkarlaget (10.10.2015)  

Denne helga var det duket for et av høstens høydepunkter for fjellglade lurkiser i Sogndal, nemlig turen til Lodalskåpa. På cirka 1 minutt ble turen fulltegnet, og det sier nok om interessen for denne type turer. Jeg og Jørgen stilte som turledere for en gjeng på 14 deltakere. En noe stor gruppe for en såpass krevende tur, men vi ga det likevel et forsøk. Fredag kveld kjørte vi opp til hytta mi i Stryn hvor vi hadde basecamp hele helgen.

Kl. 06.00 var det revelje til Crazy Frog som tilfeldigvis ble spilt på radioen idet jeg skrudde den på. Med tid og stunder kom folk seg opp fra dvalen, og kort tid senere kjørte vi i bilene mot Bødalssætra. Værmeldinga var lovende, men fortsatt lå det en del skyer på himmelen som sperret for morgensola.

Med en god porsjon optimisme og friskt mot la vi i vei med pakkede sekker og breutstyr fra parkeringsplassen like før Bødalssætra (obs bomveg). Stien innover Bødalen føltes ikke særlig lang ut på vei fram når det var så mange kjekke mennesker å prate med. God stemning med stor S!

Vi ble litt spredt i gruppa her og der, men ble samlet igjen med jevne mellomrom. Siste vannstopp hadde vi på 900 moh før brattbakkene begynte. Den egentlige Brattebakken starter noe senere, en den første stigningen opp mot 1331-punktet vil jeg si er vel så bratt. Prøvde å gå rolig i front for å få med hele gruppa. Det er som kjent jamna som dreg, som de sier i Romsdalen.

Tok en lunsjstopp ved 1331-punktet. Resten av veien opp til Bohrsbreen var delvis islagt, så vi måtte passe på hvor vi trådde. Litt småklyving blir det fort dersom man havner litt utenfor løypa. Ved brekanten var det på med sele og stegjern siden snøen var temmelig hard. Herfra gikk vi i to separate taulag over til den andre siden av breen. Det gikk en snørenne opp til brefeltet vest for Veslekåpa som vi tenkte vi skulle følge. Dessverre var det noe brattere enn det så ut på avstand, og med den voldsomt harde snøen var det bedre å gå i ura ved siden av, først og fremst på grunn av at enkelte sikkert ikke har så mye erfaring med fronttaggeteknikk med stegjern og isøks.

Holdt oss i ura på høyre side, og her viste det seg at det var meget så løst. Mye bedre å gå på venstre siden fant vi ut i ettertid på tur ned igjen… I alle fall kom vi oss opp uten noen steinspranguhell. Viktig å påpeke at ingen gikk over eller under hverandre her. Vel oppe valgte vi å gå rundt brefeltet på nordsida fremfor at alle måtte på igjen med stegjern og binde seg inn i tauet.

Herfra og oppover gikk turen mer og mer på snø og is. Snøen som hadde kommet de siste dagene var såpass hard at det gikk fint å gå på den uten å tråkke igjennom. Tok en titt utfor nordstupet mot Kåpevatnet. Spektakulært syn! Videre gikk det jevnt og trutt til vi stod på toppen av Veslekåpa. Her var det på igjen med stegjern og inn i tauet. Videre gikk turen ned nordøstryggen og bort til renna nordvest for Lodalskåpa. Var såpass med snø på breene i dag at vi la nesten ikke merke til noen åpne sprekker.

Da vi kom til det punktet der det bratnet til opp mot toppen gikk jeg i forveien for å rekognosere veien videre. Som jeg fryktet var veien videre dekt med snø og is. Skikkelig alpinistforhold. Forholdene var ikke forsvarlige nok til at jeg ville la gjengen gå opp de første 50-70 meterne usikret. Resten av veien var uproblematisk. Derfor sprang jeg opp i forveien og la ut et fasttau som folk kunne gå langs ved hjelp av klemknuter. Dette tok en del tid, spesielt siden vi ikke hadde med så mange klemknuteslynger i gruppa. Derfor ble jeg springende totalt rundt 10 ganger opp og ned dette partiet for å avlevere slynger til nestemann. God trening tross alt, og det var viktig at opplegget ble gjort på en sikker måte. Det eneste vi burde tatt forhold for var snø- og isras fra oven ifht de som gikk lenger oppe. Burde i etterpåklokskapens navn tatt med hjelmer.

Etter 1,5 times ekstraarbeid kunne hele gruppa rekke hendene i været på toppen av selveste vestlandsdronninga – Lodalskåpa! Spesielt for én i følget var dette et stort øyeblikk, siden han var med på redningsaksjonen som foregikk her oppe med en folkehøgskule for noen år tilbake. Været ble ikke like strålende som meldt, men det var da ikke grusomt dårlig heller. Tror at for de aller fleste spilte ikke det så stor rolle akkurat nå!

Men dagslyset varer dessverre ikke evig, så vi måtte henge i dersom vi skulle komme oss ned i tide innen mørket kom. Hodelykter var det dessverre ikke informert om i utstyrslista som ble utlevert, så derfor var det omtrent kun halvparten som hadde det med i sekken… Målet nå var å komme ned fra Bohrsbreen før det ble skikkelig mørkt.

Etter å ha jobbet på spreng en time til fikk jeg alle trygt ned fra toppen og ned på breen. Nå var det bare å sette i marsj hjemover. Vi rundet Veslekåpa på sørsida, noe som var litt på kanten siden snøen var såpass hard denne dagen. Videre fulgte vi omtrent samme vei tilbake, bare at vi gikk ned til Bohrsbreen på vestsida av den omtalte snørenna. Fastere fjell her, men man er avhengig av å gå riktig også her.

Vi kom oss over Bohrsbreen innen mørket kom for fullt, så nå var det bare å komme seg ned igjen til bilene uten ytterligere uhell. Prøvde å holde oss mest mulig samlet siden det var en del som ikke hadde hodelykter. Det ble dog en fin kveld med en fantastisk stjernehimmel. Tok noen gode pauser der vi bare lå på rygg og tittet opp på Melkeveien som strakk seg klar og tydelig oppe på himmelkvelven.

Den siste biten ut Bødalen var noe langdryg etter å ha vært ute på tur i mange timer. Godt var det å sette seg i bilen, kjøpe en brus på Kiwi i Stryn og rusle opp til hytta der det ventet natt-tacos på hele gjengen. For en dag dette hadde vært, men det kostet både blod, svette og tårer. Neste dag ble det kun en liten klatreøkt på Beachen før vi satte kursen hjem mot Sogndal, og for min del skulle jeg kjøre helt til Asker siden jeg skulle rekke et fly til Frankrike på mandag…

Tusen takk for en fantastisk tur med en super gjeng! :)

Kart

Klikk for dynamisk kartvisning.