Klatretur til Gygrestolen (28.09.2016)

Etter en helg i Stryn og klatring på Beachen var jeg tilbake igjen i de østlige trakter. Øyvind Næss lurte på om jeg ville bli med ham og klatre, og vi fant raskt ut at Gygrestolen fristet for oss begge. Han ville gjerne klatre Babyface (5+) og Den sorte kamin (4+), og jeg drømte om å gi Superrisset (7+) et forsøk. Sistnevnte rute husker jeg fra første besøk på Gygrestolen i 2010, året etter jeg tok klatrekurs. Den gangen så jeg osloklatreren Øystein Krydsby støte seg opp Superrisset, og jeg tenkte da at 7+ på naturlige sikringer, det ville jeg aldri komme til å gjøre selv noensinne. Derfor ville det bli spennende å komme tilbake nå, noen år senere, for å se om jeg kunne motbevise nettopp den tanken som slo meg den gangen...

Satte på med Øyvind fra Notodden der vi satte kursen mot Bø og parkerte i en lomme i sørvestenden av Uvdalstjønna. Langs stien oppover i skogen var det fuktig etter gårsdagens regnvær, men vi håpet veggen ville være tørr da det blåste friskt blant tretoppene. Ved en markert varde et godt stykke opp mot toppen trakk vi til venstre ut på en liten sti som førte oss inn i den storsteinede ura og videre bort mot steinkolossene "Gubben" og "Gamla". Dette var en bedre vei enn der jeg har gått tidligere.

Mellom Gubben og Gamla klyvde vi bratt opp et parti med faste tau til vi etter hvert ankom en steinhylle der vi etablerte base. Ganske ville og luftige omgivelser! Vi begynte med å klatre Babyface, men Øyvind ønsket helst at jeg ledet opp først. Nydelig rute opp på Gamla langs et tydelig dieder. Ned igjen rappellerte vi samme vei fra noen limbolter, selv om den egentlige rappellen går på vestsida. Straffen med vår variant er bare at det blir et helsikkes taudrag.

Selv var jeg ganske sliten etter flere dager med klatring i Stryn, men jeg kunne ikke reise herfra uten et forsøk på Superrisset som er en 40 meter lang nydelig linje i Gubbens nordvegg. For å komme bort til innsteget på ruta er det temmelig utsatt, så vi valgte å sikre ut på denne hylla og sette standplass. Racket opp med mye store sikringsmidler; derav tre #3 camalots, en #4 camalot, i tillegg til dobbelt utvalg ned til #0,5 camalot samt noen mellomstore kiler. Ruta er lang, og ønsker man å sikre tett trenger man mye sikringsmidler. Med mitt utvalg var det akkurat akseptabelt sikret.

Ruta starter opp et riss i håndjammestørrelse de første 25 meterne rundt grad 6+/7- før det drar seg til med tyngre og delvis overhengende laybacking de siste 15 meterne opp mot grad 7+. Tungt og pumpende, men relativt enkel rute å lese. På mitt første forsøk hadde jeg ett heng da jeg psyket ut pga få sikringsmidler igjen. Etter å ha gått gjennom ruta og markert sikringsplasseringene med kalk gjorde jeg et nytt forsøk, og yes, det gikk! Nydelig linje i ville og fantastisk eksponerte omgivelser!

I og med at Øyvind ikke kunne følge som andremann og rense sikringene ble det litt ekstrajobb siden det ikke er noe snufeste på denne ruta. Rappellen ligger 20 meter lenger vest. Løsningen ble at jeg klatret opp med to tau, fikserte et ved rappellfestet og et i en standplass på toppen av ruta. Deretter rappellerte jeg ned fra standplassen for å rense ut sikringene. Til slutt gikk jeg opp på det andre fikserte tauet til topps ved hjelp av klemknutegang før jeg rappellerte ned igjen med begge tauene.

Avslutningsvis, for at Øyvind også skulle få ledet noe tok vi turen opp Den sorte kamin. Øyvind ledet begge taulengdene på effektivt og sikkert vis. Skikkelig mørk og trang kaminklatring som etter mange timer i mørket ender opp på toppen av Gamla, i dagens lys. Som Øyvind sier, ruta burde heller hete "Oppstandelsen" eller noe.

I nydelig kveldssol kalte vi dette for en dag mens vi firte oss ned til sekkene våre og ruslet tilbake mot bilen. Sushi i Notodden satte prikken over i-en for en deilig dag ute i flott norsk natur!

Takk for turen, Øyvind! :)