Otertinden (13.08.2012)

Det ble en nydelig ettermiddag og etter denne elendige sommeren hadde jeg bestemt meg for at enhver godværsdag måtte utnyttes nå i etterkant. Kjørte inn i Signaldalen og parkerte ved et skilt der veien og stien mot Luhppujohka går. Sprang oppover på god sti langs denne elva, selv om det var knallvær gikk jeg heldigvis i skyggen og unngikk fossvetting. Etter å ha kommet over skoggrensa ble stien mer utydelig, krysset elva i et søkk og tok sikte på Otertinden. Da jeg kom over kanten ved 650-vannet skrådde jeg oppover i sida. Jeg visste ikke helt hvilken renne jeg skulle komme inn i, men endte til slutt i den store renna som synes på kartet. Hadde flaks med rutevalg til renna på vei fram.

© Sondre Kvambekk

Mektige Otertind sett fra Signaldalen.

Renna fulgte jeg helt opp til ryggen. Var tydelig at her hadde det vært folk tidligere. Den var til tider nokså løs, men det var ikke noe problem. Vel oppe på ryggen fortsatte jeg bortover, rundet litt til høyre og så opp på ryggen igjen. Men så kom jeg til et endepunkt der det er et hakk i ryggen. Så ingen umiddelbare løsninger for videre ferdsel, det var for vanskelig å klyve ned fra ryggen for å komme videre. Jeg ble redd for at jeg hadde gått feil renne på vei opp. Men heldigvis, etter litt leting oppdaget jeg en stor varde til høyre for ryggen, her kan man komme seg videre via en litt spenstig hylle. Puh! Vel nede i hakket og renna fortsatte jeg opp siste bakken til Otertinden. Her sier ikke veien seg helt selv, mye bratt lyng og sva, så man må prøve seg litt fram selv. Ruta jeg fant er det ikke sikkert at er den enkleste...

© Sondre Kvambekk

Siste delen opp til Otertinden er ganske bratt, men med litt leting kommer man seg opp.

© Sondre Kvambekk

Mot Lyngsalpene fra toppen.

Endelig nådde jeg toppen på denne toppen som jeg hadde latt meg imponere av på så mange bilder og malerier fra tidligere. Fra Signaldalen ser den jo helt uovervinnelig ut, så dette er jo en topp som det er kult å kunne si "der har jeg vært!". Gikk også bort til sørøststupet for å titte, tok en matpause og så returnerte jeg.

© Sondre Kvambekk

Solnedgang bak Piggtinden.

Turen tilbake fulgte omtrent samme ruta som på vei opp, men det ble ikke helt samme veivalg enkelte steder. Et sted klarte jeg å tryne i ura og skrapet opp høyrearmen noe som ikke er noe alvorlig utfall. Ble vitne til en vakker solnedgang bak Piggtind før jeg trakk ned i skyggesida mot bilen.