Storeslem rundt Leirhøe (21.03.2009)
| Startpunkt | Spiterstulen (1.104m) |
|---|---|
| Tourcharakter | Tourenskilauf |
| Tourlänge | 10h 15min |
| Entfernung | 30,0km |
| Höhenmeter | 2.300m |
| Karte |
|
| Besteigungen | Leirhøe (2.330m) | 21.03.2009 |
|---|---|---|
| Leirhøe Nord (2.077m) | 21.03.2009 | |
| Leirhøe Sør (2.110m) | 21.03.2009 | |
| Store Memurutinden Midttoppen (2.364m) | 21.03.2009 | |
| Store Memurutinden Vesttoppen (2.365m) | 21.03.2009 | |
| Nord for Store Memurutinden Vesttoppen (2.264m) | 21.03.2009 | |
| Skauthøe (1.993m) | 21.03.2009 | |
| Spiterhøe (2.033m) | 21.03.2009 | |
| Nordøst for Spiterhøe (2.009m) | 21.03.2009 | |
| Veobreatinden (2.183m) | 21.03.2009 |
Storeslem rundt Leirhøe, påske på forskudd!
Skrevet av Carl Fredrik Hagen
Etter mange dager med jevnlige besøk på yr.no var det ingen tvil: det ville bli strålende sol på lørdagen og kveldene ble brukt på MSN-prat om turplanlegging.
Fredag kveld dro Bjørn-Even, Sondre og Carl Fredrik til Gjøvik. Vi skulle på tur med Atomsilda og sov hos han. Vi ble tatt godt i mot, og tok siste ”finpuss” på turplanleggingen og værmeldingen i sofaen foran ”Norske Talenter”. Litt tidligere på kvelden hadde Atomsilda snakket med "Askogvoll" fra fjellforum som hadde snudd på Hjerkinn på vei til Jotunheimen pga. sterk vind. Dette gjorde oss litt spente, men troen på roligere forhold var sterk, og det skulle vise seg at Askogvoll kan angre på sin avgjørelse ;-) Halv seks kjørte vi fra Gjøvik og 3 ½ time senere ankom vi Spiterstulen. Blå himmel og morgensol på toppene gjorde oss tente, og vi labbet i vei innover Visdalen med store forhåpninger. Det var nesten vindstille i Visdalen, men på toppene så vi at det blåste godt med mye føyke over stupene.
Oppover mot Veoskardet begynte solen å varme for alvor og det ble skikkelig påskestemning. "B-E" gikk i bar overkropp og det kunne neste vært deilig med shorts. Etter drøyt 3 timer stod vi i skaret, klare til å ta fatt på dagens første topp, Nord for Store Memurutinden Vesttoppen (2264). Det var lite snø over 2000 moh og mye steiner. Vinden økte ganske kraftig også, så påskestemningen fra nede i lia var borte og skalljakkene var gode å få på. Etter litt fotografering og nyting av utsikten gikk vi opp på Store Memurutinden Vesttoppen (2365). Her blåste det kuling i kastene og til tider var det vanskelig å stå oppreist uten å holde seg ved varden. Atomsilda og Carl Fredrik gikk ned igjen til skiene som var satt rett nedenfor toppen, mens Bjørn-Even og Sondre fortsatte bort på Store Memurutinden Midttoppen (2364). De brukte ganske lang tid, så Carl Fredrik benyttet sjansen til å få med seg en kandidattopp, nemlig Vest for Store Memurutinden Vesttoppen. Bort til midttoppen måtte en hammer omgås på høyre side, men det gikk ikke pga bratte og noe utsatte sva. Sondre klatret opp på hammeren og forsøkte å ri eggen videre, men innså at det ble for farlig med snøskavl og kuling. Skummelt var det å komme seg ned, men det gikk. De kom seg opp på midttoppen ved å gå ned i ura et stykke og gå opp på toppen. Litt luftig det siste punktet. Etter det rappet de seg tilbake til Atomsilda og Carl Fredrik.
Når B-E og Sondre kom tilbake til skiene og resten av gjengen gikk bort på Nord for Vesttoppen igjen og fant en snørenne i østflanken. Her var det bratt!! Vi gikk baklengs på alle fire nedover og alle kom seg greit ned. Det var viktig med full konsentrasjon og fokus for hver eneste innsteg og feste med fingrene. Sondre rant rett ned uten å tenke på skredrisiokoen. Da vi kom ned på Veobrean smakte det godt med litt mat før vi gikk opp på Veobreatinden (2183). Det var mye vind på pausestedet, og liggeunderlaget til Bjørn-Even blåste vekk!!! Heldigvis er Carl Fredrik rask på pletten og tok det igjen. Veobreatinden var en enkel topp å bestige som ga meget god utsikt til Veotinder og Veobreahesten. Vi så forresten to personer i sørsiden på Hesten, men vet ikke om de var på vei opp eller ned eller om de kom seg opp. Klokken nærmet seg tre og vi satte kursen mot Leirhøe. Først fulgte vi Veobrean bort til skaret, før ”tinderanglerne” gikk opp på Leirhøe Sør (2110). Atomsilda hadde vært her før, så han begynte på den bratte sørsiden til Leirhøe (2330).
Etter en ny runde med piplende svette og sure lår kom vi opp på Leirhøe, opp hit var det nokså bratt så man måtte trå varsomt med skiene! Her blåste det godt og det ble kun litt fotografering før vi fortsatte videre mot Leirhøe Nord (2077). Vi holdt oss langt unna skavlen som henger over Veobrean. Det går noen historier om folk som har gått for langt utpå og falt ned…. Pass på! Leirhøe Nord var enkel og vi gikk raskt videre til Spiterhøe (2033). De siste brødskivene ble fortært og sola gikk gradvis nedover på den nesten skyfrie himmelen. Landskapet gikk over i oransje drakt mens vi tuslet over Nordøst for Spiterhøe (2009) og tråkket oppover mot dagens siste topp, Skauthøe (1993). Denne toppen mangler 7 meter, men var verdt et besøkt likevel. Her fikk vi en praktfull solnedgang som fargela Glittertinden og de andre toppene rundt.
Vi nøt den magiske stunden og gledet oss til å ta fatt på siste nedkjøring mot Spiterstulen. Vi kjørte rett nordover og kom ned på kvistløypa mot Glitterheim. Denne fulgte vi helt ned til Spiters. Etter 10 timer og 15 minutter på tur og 9 2k-topper var det godt å få på seg tørre klær og slappe av i resepsjonen noen min. før vi satte oss i bilen og kjørte hjem. Vi gutta ankom Asker kl. 03.00 i natt.
Takk for en flott tur, Atomsilda! Hyggelig å bli kjent med deg og vi ser fram til kommende turer sammen! :-)
Videosnutter
Ned bakken fra Nord for Store Memurutinden vesttoppen mot Veobrean.
Panorama mellom Leirhøe og Veoskardet.
Benutzerkommentare