Nautgardstinder og nubber (17.04.2009)
| Startpunkt | Bessvatnet (1.380m) |
|---|---|
| Tourcharakter | Tourenskilauf |
| Tourlänge | 9h 15min |
| Entfernung | 38,0km |
| Höhenmeter | 2.185m |
| Karte |
|
| Besteigungen | Austnubben (2.049m) | 17.04.2009 |
|---|---|---|
| Aust for Austnubben (2.020m) | 17.04.2009 | |
| Aust for Aust for Austnubben (2.015m) | 17.04.2009 | |
| Nautgardsoksle (2.089m) | 17.04.2009 | |
| Nautgardstinden (2.258m) | 17.04.2009 | |
| Austre Nautgardstinden (2.194m) | 17.04.2009 | |
| Stornubben (2.174m) | 17.04.2009 | |
| Sørvestnubben (2.098m) | 17.04.2009 | |
| Veslnubben (2.055m) | 17.04.2009 |
(Torsdag 16. april – avreise til Jotunheimen)
Rett etter at skolen sluttet kl. 14.00 kjørte jeg av sted med sakene i bilen mot Jotunheimen. Litt synd var det at Valdresflya ikke åpnet før kl. 08.00 neste morgen, men er været meldt bra på fredag så må man dra tidlig av gårde. Etter en burger på Ringebu og råning opp Heidalen stod jeg klar med pulk på Bessheim fjellstue kl. 19.00. Planen var egentlig å ha basecamp ved Russvassbue, men siden muttern ville at jeg skulle være på et sted med mobildekning ble campen i utoset av Bessvatnet, foreldre altså! Det ble en fin ettermiddag samtidig som jeg slet pulken opp bakkene til Bessvatnet, i horisonten så jeg at Valdresflya var brøytet ferdig. Det er blir nok en fest over Flya denne helgen, tenkte jeg. Heldigvis var det åpent vann i utoset av Bessvatnet hvor en kunne drikke av hjertens lyst. Etter at teltet stod klart var det bare å få seg noen timers søvn, for neste dag stod en real tur på programmet.
Fredag 17. april – storeslem over Nautgardstindane+Nubber
Kart
Klokken vekte meg kl. 05.00, og jeg begynte med en gang å lage meg havregrøt til frokost. Det var godt å få noe varmt i sjela, for denne natten hadde termometeret vist under -10 grader. Ute lyste månen på himmelhvelvingen bak et tynt, tynt skylag som snart ville sprekke opp. Det var nesten ikke et vindpust da jeg satte av gårde ned bakkene mot Russvassbue. Morgenskaren ga meg meget raske forhold! Russvassbue ligger meget idyllisk til ved Russvatnet, en plass jeg gjerne skulle bodd. Jeg merket allerede antydninger til gnagsår, så jeg måtte plastre hælen godt med sportstape.
I hallet rundt Nørdre Tverråe begynte sola å titte fram, og jeg fikk øye på rundt 4-5 store reinsdyrsflokker! Noen av dem bestod sikkert av flere hundre rein. Området her var nokså avblåst og avsmeltet, så det var fint for dem å beite på den åpne vegetasjonen. Jeg tok meg en god rast ved foten av Russli-Rundhøe (1831). Her hadde jeg god utsikt over der jeg vandret i snøføyka i februar. Den gangen måtte vi snu på grunn av en kald bikkje, men i dag var hevnens time kommet. På Hindflyin begynte etter hvert vinden å øke på. Lett føyksnø svevde langs med bakken. Jeg fikk varmen i meg da bakken opp til den såkalte Øst for Austnubben var unnagjort, en liten topp på 2020 moh.
Nå begynte ranglingen for fullt! Jeg plukket med meg Austnubben (2049) og Veslnubben (2055) før jeg tok en pause i le av varden på Stornubben (2174). Her fikk jeg signaler til å gi de hjemme en beroligende telefonsamtale. Nå var det videre bratt ned mot den meget usikre kandidaten på 2098, så litt mer ned før en skikkelig stigning opp mot Austre Nautgardstinden. Området rundt Stornubben var ganske avblåst, så skiene fikk seg en del riper på denne turen. Noen meter før toppen så jeg meg tilbake mot Nubbene, og på kanten mot Hindholet ante jeg en mulig timetring? Ovenfra er det simpelthen umulig å beregne skardybden, men jeg måtte renne ned de 60 høydemetrene for å skjekke. Skuffelsen var stor da den nesten ikke hadde primærfaktor. Punktet hadde en liten varde, og da jeg ruslet ut mot denne så skjedde noe DRAMATISK! Snøen ga etter og bena forsvant rett gjennom skavlen! Heldigvis strakte jeg ut armene og fikk heist meg opp på fast grunn. Det var skummelt, og heldigvis brakk ikke hele skavlen av. Hadde den gjort det kunne jeg rutsjet fluxens 300 meter ned i Hindholet. Pass på slike skavler alle mann!
Så bar det videre til Austre Nautgardstinden (2194) og deretter til selveste Nautgardstinden (2258), en ekte kremtopp! Siste bakken opp var nokså bratt, så jeg tok av skiene helt på slutten før varden. På toppen var det faktisk helt vindstille, og jeg kunne nyte utsikten mot Jotunheimens vakre tinder under et måltid bestående av brødskiver, vann og daimsjokolade. Deretter stod dagens siste topp for tur; Nautgardsoksle (2089). Det ble en del sikksakkjøring mellom steiner ned i skaret mellom tinden og oksle. Her nede la jeg sekken fra meg og peiset oppover mot toppen. Undervegs møtte jeg et hyggelig turfølge fra Glitterheim som skulle til Nautgardstinden. Noen var norske, og andre var antakelig canadiere på tur. Etter å ha tatt på dagens siste toppvarde gjensto et sinnsykt morsomt renn ned mot Russvatnet. En kunne bare stå på uten et eneste stavtak helt fram til Russvassbue. Nå måtte jeg bare få dottene ut av ørene før jeg la i vei den siste bakken opp til teltet ved Bessvatnet. På veien møtte jeg to hyggelige dansker som skulle mot Bessheim.
Dagen var fortsatt ung da jeg ankom teltet. Fra kl. 14 til 19 lå jeg ute på en bar flekk og solte meg mens jeg spiste potetgull og leste Donald Pocket. Sånn nyter jeg livet! Til slutt krøp jeg til køys for å restituere meg best mulig til neste økt.
Benutzerkommentare