To rangledager med basecamp i Leirungsdalen (13.06.2009)
| Tourcharakter | Bergtour |
|---|---|
| Karte |
|
| Besteigungen | Austre Leirungstinden (2.288m) | 14.06.2009 |
|---|---|---|
| Nord for Austre Leirungstinden (2.260m) | 14.06.2009 | |
| Midtre Leirungstinden (2.130m) | 14.06.2009 | |
| Skarvflyløyfttinden (2.250m) | 14.06.2009 | |
| Midtre Skarvflytinden (2.154m) | 14.06.2009 | |
| Midtre Skarvflytinden Søre (2.130m) | 14.06.2009 | |
| Skarvflytinden N1 (2.077m) | 14.06.2009 | |
| Skarvflytinden N2 (2.072m) | 14.06.2009 | |
| Nørdre Skarvflytinden (2.073m) | 14.06.2009 | |
| Søre Skarvflytinden (2.210m) | 14.06.2009 | |
| Tjønnholsoksle (2.145m) | 14.06.2009 | |
| Austre Kalvehøgde (2.178m) | 15.06.2009 | |
| Midtre Kalvehøgde (2.122m) | 15.06.2009 | |
| Vest for Midtre Kalvehøgde (2.114m) | 15.06.2009 | |
| Sørøst for Vestre Kalvehøgde (2.140m) | 15.06.2009 | |
| Vestraste Kalvehøgde (2.150m) | 15.06.2009 | |
| Vestre Kalvehøgde (2.207m) | 15.06.2009 | |
| Kalvehøgde Ø2 (2.088m) | 15.06.2009 | |
| Nørdre Kalvehølotinden (2.019m) | 15.06.2009 | |
| Leirungskalven (2.040m) | 15.06.2009 | |
| Mugna (2.159m) | 15.06.2009 | |
| Sørvest for Mugna (2.140m) | 15.06.2009 | |
| Munken (2.105m) | 15.06.2009 | |
| Rasletinden (2.105m) | 15.06.2009 | |
| Øystre Rasletinden (2.010m) | 15.06.2009 |
13. juni – Innmarsj og nestenkatastrofe
Sondre og Bjørneven (Bjørn-Even Bjarkli Verbeke) var nå klare for sommerens vorspiel og antakeligvis vårens siste skitur. Destinasjonen ble Leirungsdalen, en plass der det er flust av toppmuligheter. Bilen ble parkert ved Heimdalsmunnen, været var strålende og vi håpet det ville vare i to dager til. Turen startet med en kald elvekryssing av Flybekken som måtte vades. Med gørrtunge sekker på ryggen var det vanskelig å holde balansen. Da Sondre skulle ta på seg buksa som han hadde surret utenpå sekken viste det seg at der var ingen bukse. Nei, den kan vel ikke ha dettet av under elvekryssingen?? Det ble en noe panisk stemning, uten bukse, ingen tur. I tillegg til at buksa koster flesk lå det både kamera, GPS og bilnøkkel i den. Vi løp nedover floden uten positivt resultat. Sondre var helt på gråten, men så fikk han øye på noe sort på andre siden av elven. Jammen lå buksa igjen der vi startet elvekryssingen, den var bare ikke pakket med likevel. Turen over for å hente buksa gikk på full lykkerus, så ble det tur denne gangen også. Så gikk vi de 6 km innover Leirungsdalen på nordsiden av Raudhamran. Teltplassen vår fant sted ved utløpet av ”Steindalselven”, på østsiden.
 To turtente karer ved Heimdalsmunnen |
 Frokostkos ved teltplassen, i bakgrunnen ruver Munken (2105) |
 Basecampen ved Leirungsåes elvebredd |
14. juni – Skarvflytindtravers+Leirungstinder
Kart
Turdata
12t 30min
1990 ascent
21,5 km
Denne dagen hadde vi intet tidspress så vi satte vekkerklokken på 10.00. Da vi var ute for å gjøre et nødvendig ærend kl. 08.30 lå toppene innpakket med tette skyer. Huff, håper det bedrer seg tenkte vi. Heldigvis så bedret det seg, for da vi tittet ut av teltluken kl. 10.00 var det nærmest skyfritt og blått! Starten gikk kl. 10.45 og vi trasket på bena opp bakkene langs Tjønnholsbekken. Omtrent på 1600 moh tok vi på oss trugene og gikk oppover til østryggen til Tjønnholsoksle (2145). Denne varianten var artig med lett klyving til topps. På toppen kjente vi en sval vind som bare var behagelig. Vi skuet spesielt bort på Midtre Skarvflytind sin østflanke, det skulle bli spennende å se om denne ville bli utfordrende i dag. Etter en deilig pause på Tjønnholsoksle tok vi på oss trugene igjen og ruslet ned på Skarvflybrean. Ved nordfoten til Søre Skarvflytind (2210) ble det så bratt at vi foretrakk stegjern og isøks. Snøen var fast og fin et sted og pill råtten et annet sted. Vi omgikk en diger sigesprekk på høyre side og kjempet oss opp bakken til vi nådde Midtre Skarvflytind sin nordøstvegg. Her satte vi fra oss de fleste tingene og pakket kun en liten sekk med vann og sjokolade. Bortover østflanken tok vi oss svært god tid. Den var ikke spesielt utfordrende siden vi hadde blitt herdet av den mer bratte sørvestflanken til Skardstind for to uker siden. Men det var ikke rom for store feilskjær siden flanken endte i stup lenger nede.
Til slutt var flanken unnagjort og vi stod på trygg grunn nordvest for Midtre Skarvflytind (2154). Først stakk vi opp til nevnte topp hvor det var flott utsikt mot resten av dagens topper samt kjempen i vest – Knutsholstinden (2341). Bjørn-Even ivret etter å se om vi klarte å komme oss ned sørøst-hammeren. Det viste seg at dette var grei klatring hele veien, men det var kun ett punkt som hindret oss i å komme oss ned. En slags dieder som vi nok hadde greid å klatre opp, men ned er det som kjent vanskeligere. Vi tok en tur oppom den lille luftige pf5 toppen under Midtre Skarvflytind før vi feide ned mot Nordre Skarvflytind (2073). På veien stakk vi også oppom to nye pf10 topper som ligger på denne ryggen. Noen steder måtte vi krysse noen råtne snørester, og her la vi også merke til ganske ferske fotspor. Det viste seg i ettertid å være ”Mayhassen” sine som hadde gått ”Knutsholet Rundt” dagen før. Tilbake var østflanken mye lettere, og vi gikk sidelengs, en teknikk som var svært effektiv.
Etter å ha kjempet oss opp den siste snøbakken opp på ryggen under Midtre Skarvflytind pakket vi bort stegjernene og tok fatt på resten av Skarvflyryggen. Hele veien bort til Skarvflyløyfttinden bød på morsom klyving og luftige passasjer. Deilig var det å ha truger på sekken i stedet for fjellski. Etter å ha vært over Midtre Skarvflytind Sør (2130), Søre Skarvflytind (2210) og Skarvflyløyfttinden (2250) begynte vi å kjenne det i lårene, en herlig følelse av utmattelse. Vi studerte Skarvflyløyfttinden SØ-1 under en matbit, denne kommer vi tilbake til når vi er klatrekyndige. Det var enkelt å gå på truger til Nord for Austre Leirungstinden (2260), og herfra gikk vi først over en egg før en bratt bakke opp til Austre Leirungstinden (2288). Klokken var meget, men på denne tiden av året blir det aldri helt mørkt. Utsikten herfra er blant de bedre i Jotunheimen var vi enige om, i alle fall blant de bedre vi har sett. Ned fra toppen kløv vi oss ned i en snørenne i sørvest som vi med forsiktighet akte ned til bunns. Nå gjenstod dagens siste topp, Midtre Leirungstind (2130). Sekkene ble lagt igjen ved foten av toppen, og vi tuslet til topps. Spesielt imponerende var Vestre Leirungstinds (2250) østvegg. Leirungsdalen føltes voldsomt lang ut tilbake til teltplassen. Undervegs fikk vi øye på et oransje telt som muligens var Mayhassen sitt? Det smakte godt med storfegryte til middag, 2 stk av 50 som ligger hjemme er spist opp.
Flere bilder
15. juni – Kalvehøgde rundt og hjemreise
Kart
Turdata
9t
1955 ascent
24,5 km
Kvelden før hadde vi ringt Bjørn-Evens far som påstod at yr.no meldte minusgrader, skyet og regn denne dagen. Men da vi stod opp kl. 09.00 var det kun lettskyet og pent vær! Dermed tok vi sjansen på en tur i dag òg. Planen var å ta alle toppene på Kalvehøgdmassivet samt Leirungskampene om det ble tid til det. For å komme oss opp på platået gikk vi den artige nordøstryggen til Munken (2105). De eneste vanskelighetene på denne var en hard snøbakke (uten isøks/stegjern!) og lett klyving på store steinblokker. 2t 30min brukte vi for å komme oss opp på Munken. Herfra og innover gikk kilometerne raskt unna på flott og fast skiføre. Dette var vårt første møte med Kalvehøgde, og vi forstod med en gang hvorfor dette området er et eldorado for vårskiturløpere. Terrenget var lett og utsikten fabelaktig sørover mot Valdres og vestover/nordover mot kvasse Jotuntinder.
Toppene ble plukket en etter en; Mugna (2159), Austre Kalvehøgde (2178), Midtre Kalvehøgde (2122), Vest for Midtre Kalvehøgde (2114) samt to kandidater før vi stod på selveste Vestre Kalvehøgde (2208). Den høyeste toppen i Vang kommune og Valdres! Det ble selvsagt tid til å nyte den enorme utsikten samt ta seg litt niste. Deretter rant vi ned på Vestraste Kalvehøgde (2150) før vi satte fra oss ski og sekker helt nordvest på ryggen. Vi så på klokken at vi ikke kom til å få kjøpt noe middag om vi dro bort på Leirungskampene. I stedet stakk vi bare ned på den nye toppen Leirungskalven (ca. 2030) mellom Vestraste Kalvehøgde og Leirungskampen. På vei ned omgikk vi en ca. 10 meter høy hammer i sørvestsiden før vi fulgte en egg bort til toppen. Tilbake bestemte vi oss for å klatre opp hammeren. Det var ikke veldig mange gode tak, og det hele føltes litt utsatt ut. Vi holdt litt til høyre og kom oss opp med stor forsiktighet og en del adrenalin i blodet.
Neste topp på programmet var Nørdre Kalveholotinden (2019), Norges sørligste 2000-metring. Vi rant sørøstover fra Vestraste Kalvehøgde og vi kunne faktisk skimte Torfinnsbu som hadde møtt sommeren nede ved Bygdins bredd. Fra Nørdre Kalveholotinden var det flott utsikt utover Bygdin og mot resten av Kalvehøgdmassivet. Vi ventet ikke lenge før vi måtte videre, klokken tikket fort. Austre Kalvehøgde rundet vi sørøstsiden over Kalvehøgdbreen. Her måtte vi være obs på en stor bregleppe så vi holdt godt til venstre. Deretter raste vi over Rasletind (2105), tok av fellene og rant ned til Austre Rasletind (2010). Vi forsøkte å renne ned i søkket mellom disse to toppene, men det var for bratt med ski. Vi suste i stedet så langt vi kunne ned nordryggen til Austre Rasletind før vi måtte av med skiene. Ned ryggen mot Steindalen/Leirungsdalen var vi heldige og fant en del myk vegetasjon å gå på. Kneene var svært takknemlige!
På grunn av den effektive nedfarten til teltplassen slapp vi å stresse de 6 km mot bilen. Vi gikk en annen vei tilbake denne gangen. Først krysset vi Leirungsåe på en snøbru og fulgte stien på nordsiden ned til den skrøpelige Svarthåmårbua. Så gikk vi i direkte retning mot Heimdalsmunnen. Leirungsåe vadet vi med sko som var mer behagelig enn å gjøre det barbent. Flybekken tok vi også med sko, det gjorde ingenting siden vi likevel var fremme ved bilen der tørre sko og klær ventet. To fantastiske turer er unnagjort, og pizzaen fra Peppes Beitostølen smakte himmelsk!
Filmsnutter
Flybekken elvekryssing
Leirungsåe elvekryssing
Benutzerkommentare