Bare Blåbær i Djupforden (23.06.2013)

Startpunkt	Festvåg (17m)
Tourcharakter	Alpinklettern
Tourlänge	8h 24min
Entfernung	8,9km
Höhenmeter	400m
GPS

Besuche anderer PBE	Bare Blåbær (200m)	23.06.2013

Flott og vedvarende rissklatring i tredje taulengde.

Endelig sommerferie! Da var det duket for klatretur til Nord-Norge, noe jeg og Daniel hadde planlagt lang tid i forvegen. Tidlig lørdag 22. juni tok vi morgenfly til Bardufoss, flybuss til Setermoen, videre buss til Bjerkvik og deretter buss til Rørvika der vi satt på med nok en buss til Festvåg like ved Henningsvær. Ved Festvåg var det lagt til rette for camping for tilreisende klatrere fra verden over. Veldig kjekt! Vann hadde vi tilgang til i et vannrør som går mellom Henningsvær og Rørvikvatnet, i tillegg hadde vi tatt med sykler slik at vi enkelt kunne komme oss til nærliggende klatreruter og fjelltopper.

Søndag 23. juni våknet vi til lave skyer rundt toppene og fare for enkelte små regnbyger. Turvalget falt på å klatre klassikeren og den relativt enkle klatreruta «Bare Blåbær» (grad 5-, 7 taulengder). Syklet til Djupforden og fulgte videre en sti innover på nordsida av fjorden til Djupfjordvatnet. Videre skrådde stien oppover i bakkene mot høyre til et tydelig bratt sva der blant annet ruta «Bare Blåbær» går. Brukte en snau time til innsteget fra veien.

Etter hvert kom vi igang med klatringa. Ut i fra føreren var første taulengde av grad 4+. Jeg ledet an og fant ut at jeg hadde tau til å kunne klatre andre taulengde. I andre taulengde som er gradert 5- fulgte jeg et linjerett riss. Det var så rett at tauet skled fort ned i risset når jeg skulle sikre med kamkiler. Problemet her var at det var fort gjort å tråkke på tauet dersom jeg skulle bruke risset til føttene. Presterte å gjøre dette, miste grepet og falle til min store frustrasjon. En skikkelig klønete tabbe, og litt surt at jeg med dette ikke kunne «onsighte» Bare Blåbær. But but... fortsatte videre i skjerpet stil og satte standplass på en spiss blokk i bunnen av et tydelig dieder.

Daniel i andre taulengde.

Daniel fulgte etter og klaget over vondt i føttene. Han hadde ikke gått inn de nye klatreskoene skikkelig på forhånd. Uansett ledet han neste taulengde (5-) på en fin måte. Opp et dieder og satte standplass lenger oppe. Neste taulengde (5-) ledet jeg, oppover et riss som etter hvert skrådde og ble etter hvert til noe vedvarende jamming/laybacking før jeg kom til et boltet ankerfeste der jeg satte standplass. I fjerde (5-) taulengde ledet Daniel og her gikk han en linje til høyre for normalveien på grunn av noe vått vannsig. Problemet var at det ikke var noen steder å sikre der han gikk, så det ble en lang runout før han kunne sette en kamkile med hjertet i halsen. Han satte standplass i nok et boltet ankerfeste. Siste taulengde (4+) var relativt enkel opp til toppen av svaet til et ankerfeste. En fin rute vi brukte fem taulengder på (står 7 i føreren) var nå avsluttet, moro å ha gått den selv om klatrestilen ikke helt var noe vi var vant med fra Østlandet.

Returen gikk greit i fire rappeller langs boltede snufester. Daniel presterte å miste taubremsen sin i andre rappell, heldigvis er det noe som heter HMS-knute som fungerer i slike situasjoner (fant heldigvis taubremsen ved innsteget etterpå!). Vær obs når dere drar med dere tauet i andre rappell, her er det en stor sprekk som spiser tau, så en idé kan være å ikke ha knute i endene slik at det ikke kiler seg så lett.

Vel nede var det bare å rusle tilbake til syklene og teltet der det ventet en god tunfiskpasta-middag!:)