Hardangerjøkulen (07.02.2010)
| Startpunkt | Finse (1.222m) |
|---|---|
| Tourcharakter | Tourenskilauf |
| Tourlänge | 6h 00min |
| Entfernung | 25,0km |
| Höhenmeter | 900m |
| Karte |
|
| Besteigungen | Hardangerjøkulen (1.861m) | 07.02.2010 |
|---|---|---|
| Punkt på Hardangerjøkulen (1.861m) | 07.02.2010 |
Kart
Endelig kom en «bombesikker» melding fra meteorologen om at nå skulle det bli en knallværsdag i helgen. Men hvor skal man utnytte en slik strålende vinterdag? Planen var i utgangspunktet Hallingnatten, men jeg ville heller unne meg Hordalands høyeste topp – Hardangerjøkulen (1863 moh.). NSB sine rutetider var alt annet enn gunstig for en dagsutflukt fra Asker, så jeg måtte reise opp kvelden før og sette opp teltet på Finsevann. Temperaturen sank helt ned til 20 minusgrader, og fristelsen var stor etter å i stedet sjekke inn på Finse 1222 der det forøvrig utspant seg en heftig bryllupsfest! Kvelden ble brukt til å lese mot særemne, den spennende boka Kurtby. Hutret, døset og drømte masse i hele 13 timer, vekkerklokka ringte 10.00.
Ute var det strålende solskinn og ikke et vindpust. Her måtte det tas på solbriller og godt med klær! Jeg klarte ikke å få igjen varmen på føttene, så etter jeg pakket teltet bar det inn på hotellets tørkerom for å tine dem opp. Midtmaradalsturen i førjula hadde sin pris for å si det slik... Etter å ha fått i meg varmen strøk jeg over Finsevann og satte kursen mot Appelsinhytta. På veien traff jeg to karer som jeg slo av en prat med. Han ene hadde klart å ødelegge den ene reimen på bindingen sin. Jeg ga ham en taustump som han fikk laget en midlertidig patent av. På Appelsinhytta traff jeg to andre. Den ene var kjentmann i området, en av mange som deltar på det tradisjonelle 17. maitoget til topps hvert år. En gang hadde han gått opp til toppen og ned til Appelsinhytta tre ganger på en dag!
Satte på fellene og la i vei oppover mot Jøkulhytta der jeg tok en herlig rast i solveggen. Der oppe traff jeg enda to personer! Et hyggelig par fra Bergen som var like begeistret som meg over det fine været. Ikke alle dager er slike nei, og for en utsikt da gitt! I nordøst lå Hurrungane, i øst var Hallingskarvet, og i sør kneiset Gaustatoppen i det fjerne. Jeg hadde på forhånd sett for meg at Hardangerjøkulen var så flat at utsikten nærmest ville være fraværende, men den gang ei. Var litt usikker på hvor det høyeste punktet lå. Litt øst på platået var det en liten knaus som skilte seg ut, jeg tror den er høyest selv om breen vestover nok er like høy.
Returen gikk via nordsiden av breen, der vinterruta normalt går i kvistsesongen. Det var kun et par stykker som hadde gått der før meg. Paret jeg rastet meg ved Jøkulhytta ville også gå denne ruten ned igjen. De var litt bekymret for sprekker, men jeg sa at de bare skulle følge sporene mine så får de en trygg rute tilbake. Sporen jeg fulgte skar etter hvert mot høyre ned brearmen nord for Bukkeskinnshjellane. Men jeg var fast bestemt på å gå der vinterløypa går. Det gikk skikkelig unna i utforbakkene i den nydelige solnedgangen! Men da jeg kom til bunnen av breen viste det seg at det ikke bare var å sette seg i hockey videre mot Finse. Her gikk det opp og ned et godt stykke før jeg ankom Bukkeskinnsbotn. Jeg hadde holdt tempoet ganske høyt oppe og jeg begynte å bli bekymret for de to bak. Nå begynte det å bli mørkt, tenk om de ikke har med lykt? Heldigvis hadde de fulgt sporene som gikk ned brearmen nord for Bukkeskinnshjellane, dermed møttes vi samtidig nede ved Finsevatnet.
Vi merket alle at det hadde vært en stund siden forrige fjelltur, ble litt gåen av selv en 6 timer lang tur med frisk luft! Det var deilig å legge seg ned på sofaen på hotellet mens jeg ventet på toget som gikk kl 18.18. Nå kom den gode følelsen tilbake, følelsen av hvor herlig fjellet kan være iblant!
Benutzerkommentare