Vårparade til Store Austanbotntinden (20.05.2014)  

Reiste fra Sogndal kl. 07.30 og satte kursen mot Hurrungane. Sammen med Ellen Sophie, Jonas og Mads skulle vi i dag forsøke oss på den beryktede nordrenna i Austanbotntindane. Det hadde vært minusgrader på natten, og vi håpet dette ville være gunstig for snøen såfremt sola fikk nok tak i denne nordvendte renna. Parkerte i Hurrungbotnen i svingene opp mot Berdalsbandet. Sola skinte fra en overveiende klar himmel og temperaturen minnet nærmest om tropestrøk. Etter litt diskusjon valgte vi å ta turen opp renna for å rekognosere den til returen.

Krysset en del åpne bekker på vei opp til vannet ved Berdalsbreen. Åpenbart at sommeren er i anmarsj også her oppe. Det var en del overvann på den nordlige delen av vannet, så vi holdt godt til høyre for å unngå å bli våte. Lå en del isfjell spredt rundt omkring som trolig er rester fra breen. Det var tydelig at High Camp nylig har vært avholdt. Nesten ingen sider eller renner var urørt av skispor er inne. Utrolig populær denne bollen, og her har jeg aldri vært før.

Jobbet oss oppover breen til rennas innsteg som fører opp til sadelen mellom Austanbotntinden V1 og V2. Her var det skiene på sekken og på med stegjern og hjelm (mange små isklumper som kom rullende i full fart). På avstand så den ikke så fryktelig bratt ut, men det var den jammen meg. Ifølge Morten Helgesen sine lasermålinger holder store deler av renna 45-50 grader. Snøen var av typen gjennomslagsskare som egentlig er noe herk å gå i, og ikke minst kjøre på ski i. Vi krysset fingrene for at skaren ville tine utover dagen. Vi byttet på å tråkke spor oppover. Dette gikk effektivt med denne spreke gjengen.

Oppe i skaret la vi fra oss skiene og trasket videre mot toppen til fots. Foran oss i løypa gikk to gutter fra Team SGN-skis og tråkket spor til oss. Takk! Ganske råtten snø opp til V1 og fastere videre herfra. Jammen ser Store Austanbotntinden stilig ut fra V1, dæven! Vi satte sikkereheten først i dag og hadde med oss tau og sikringsmidler. Ned fra V1 firte jeg Jonas og Ellen Sophie før jeg og Mads kom diltende etter. Noe snø og noe bart fjell ned her. Helt kurante forhold i grunnen. Videre i retning toppen var det grei skuring med en snøbelagt rygg. Kun det bratte partiet før svaflanken var det litt ekkelt, og her la jeg ut tau til de som ønsket det. Resten av veien bød ikke på større problemer, og før vi visste ordet av det stod vi på toppen alle fire.

Her oppe tok vi oss en goood pause. Det var bare å nyte den herlige dagen og den vanvittige utsikten. I vest skuet man utover hele Sogn-regionen, og i øst ruvet alpine jotuntinder på rad og rekke.

Etter en stund fikk vi besøk av medstudentene Mikkel og Malene som for tiden jobber og bor på Turtagrø. Ikke akkurat den verste residensen for å si det mildt! Slo følge med denne gjengen tilbake igjen til skiene våre. På returen følte ingen behov for tau.

Vel tilbake ved skiene observerte vi Team SGN på vei ned Austanbotnrenna. Det så ikke særlig fristende ut. Dette er profesjonelle skikjørere, og selv disse skrenset så og si hele renna nedover. Det tyder på ugunstige forhold, så stemninga var stor for å se etter alternativer. Malene og Mikkel foreslo renna som går sørover fra sadelen. Dette var et fullgodt alternativ! Skikkelig slushy, men artig å kjøre litt bratt, antakelig rundt 45 grader ned her og ikke utsatt i det hele tatt.

Vel nede på breen i sør gjaldt det å komme seg tilbake til bilen uten å måtte gå for mange høydemeter opp igjen. Prøvde å traversere så godt vi kunne, men måtte likevel opp igjen rundt 40 høydemeter for å omgå noen bare partier. Spesielt kjipt for Jonas som kjørte splitboard... Resten av kjøringa ned mot bilen var legendarisk flott. Ikke perfekt, men ikke langt i fra! Gøy å sette noen gode svinger på kanskje sesongens siste skitur? Fin avslutning i så fall! Neste stopp var iskrem i Øvre Årdal...

Tusen takk for turen, folkens!:)