Sunnfjordbjørnen (28.05.2014)  

Selv om skisesongen går mot hell var det fortsatt et par turer jeg gjerne ville få gått før skiene ble lagt på hylla. En av dem var Sunnfjordbjørnen som er høyeste topp i Balestrand. Fikk med meg Mats og Pep og reiste fra Sogndal litt utpå dagen på onsdagen. Kjekt med fleksitid som student, og ikke minst på våren når man kan sove lenge uten at det har noe å si for turen. Det tok snaue to timer før vi var inne ved Grøning i Haukedalen. Været var perfekt og temperaturen minnet i stor grad om Syden. Barisfaktoren var gjeldende hele turen. Fulgte grusvei en snau kilometer før vi krysset det brusende Gaula-vassdraget via en bro. Like greit å ha kommet over på andre sida siden vi ikke visste hvor stri den var lenger oppe.

På andre sida av elva fulgte vi delvis sti og myr til vi kom til en halvgod traktorvei som gikk helt opp til Grøningsstølsvatnet og sørsida av dette. Møtte noen brekende sauer som gjerne ville slå lag med oss et stykke. Artig! Stemninga var god og praten gikk lett og ledig i delvis norsk og engelsk (Pep er fra Spania). Ved Grøningsstølen skar vi oppover mot høyre, og rundt 600 moh møtte vi på snøen.

Deilig å få av skiene på sekken og kunne lange ut litt. Nedre del var preget av en del gamle rasavsetninger som vi måtte forsere. Deretter gikk det radig oppover og vi vant høyde fort og gæli. Snøen var fin og slushy, ikke slush av beste kvalitet, men absolutt godkjent. Hadde en liten pause halvvegs i bakken før vi gjorde unna siste innspurt opp til Såta og langs den lange ryggen bort til høyeste brekul. Deilig plass, og utrolig god utsikt i alle retninger. Nesten så vi kunne skimte Nordsjøen i det fjerne også!

Ble sittende her en god stund før vi begynte å tenke på returen. Mats kjørte splitboard og på grunn av den slake bakken bort til Såta ble han nødt til å stake med splittede planker hele veien bort dit. Fikk visstnok prøvd seg på noen smude telemarksvinger i samme slengen. Fra Såta og ned igjen var det full fres hele veien ned igjen. Herlig kjøring! Bare synd at nedkjøringen går så mye fortere unna enn tida man bruker opp. Et punkt traff jeg på en smeltegleppe som var rundt en meter bred. Bare å trekke beina sammen og fly over!

Kontrast å komme fra snøkledde fjell og ned i den grønne og frodige dalen. Som Pep sa, «this is one of the things with Norway which drives me crazy!». For å få litt variasjon og i håp om å følge en bedre vei tilbake valgte vi å vade over Gaula og følge nordsida av Grøningsstølsvatnet. Dette ble en skikkelig forfriskende opplevelse. Elva var ganske så vårstri, så den skulle ikke være så mye kraftigere før vi hadde hatt problemer med å stå på beina. Vi valgte nok en litt dum plass å krysse elva, for på andre siden var det tidenes tetteste krattskog som vi måtte jungle oss igjennom. Etter å ha rotet oss litt bort fra hverandre fant vi den rødmerka stien på nordsida av vannet.

Nordsida var mer kupert enn sørsida. En del opp og ned, men vi fikk lønn for strevet ved utoset da vi kunne følge en god vei helt ned til bilen. Fikk oss en fin sightseeing på bilturen over Gaularfjellet på vei tilbake til bygda med den gode stemninga.

Takk for turen, Mats og Pep!:)

Video

Mats i elvekryssing av Gaula:

Kart

Startzeitpunkt	28.05.2014 12:13 (UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt	28.05.2014 19:21 (UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit	7h 08min
Zeit in Bewegung	5h 17min
Pausenzeit	1h 51min
Gesamtschnitt	2,8km/h
Bewegungsschnitt	3,8km/h
Entfernung	20,3km
Höhenmeter	1.466m