Saudehornet (17.01.2016)

Skitur med Johnny, Ole, Odd Arne og Bjørnar.
Vi tok første fornuftige ferge innover fra Solavågen, dvs. kl.06:50.
Vel fremme i Ørsta parkerte vi oppe ved vannverket, og startet å gå derfra i tussmørket.

Vindstille og lett snø i lufta.
Det hadde lagt seg mye flott og lett nysnø i løpet av natta.
Saudehornet er et fjell vi alltid har hatt stor respekt for i forhold til skredfare.
Men i dag hadde vi trua på trygge og gode forhold.
Lang forutgående periode med stabile temperaturer hadde gjort gammelsnøen solid og homogen.
Vi var på tur i området også den foregående helgen, og da observerte vi et markant rim-lag på toppen av gammelsnøen etter sprengkulda. Dette rimlaget var bare tilstede mellom ca 300 og 700 høydemeter. Over dette var der kun gammel skare med litt tørrsnø oppå.

Vel vitende om dette rim-laget så var vi spent på om det ville gjøre seg gjeldende også her.
Og ganske riktig så hørte vi etterhver drønn i snøen når vi kom opp på ca.400m.
Her var det fremdeles ikke bratt nok til at det var et problem, og vi hadde jo god tro på at dette rimlaget ikke ville være der lengre når vi kom opp i brattere terreng, så det var ingen grunn til å snu. Drønnene fortsatte opp til ca.700m hvor de gav seg. Gøy å observere teori og praksis stemme overens på en såpass tydelig måte.

Vi tok en spadeprøve ved toppflanken på ca. 1000m og den bekreftet observasjonene våre.
Fast gammel såle i bunn med homogen og fin snø oppå.
Tendenser til flakdannelse helt i de øverste centimeterne av snølaget, men ikke noe som utgjør noe fare.

Herfra og opp blir det brattere, og meg, Odd Arne og Bjørnar tok på stegjern, mens Johnny og Ole ville fortsette på ski.
Nå begynte det plutselig å ta seg opp litt med vind også, så det ble ganske hustrig siste biten til toppen.

Med vinden så ble fokksnø med ett også noe vi måtte tenke på. Sikten var også veldig dårlig nå. Topprenna har potensiale til å samle litt fokksnø ved riktig vindretning, så vi tok det veldig rolig og forsiktig ned det bratteste partiet og holdt oss utenfor selve skålformasjonen.
Det normale vil være å kjøre ned renna og holde kanten til skikjørers høyre, men vi valgte å holde oss på skikjørers venstre nær ryggen vi hadde gått opp, hvor vi hadde stein stikkende opp som referansepunkter. Men snøen var god og det var kun helt i toppen at der var antydninger til flakdannelser.

Vel nede igjen på 1050m så dro vi venstre for å backtracke sporene våre fra oppturen, og dermed holde oss vekke fra de bratteste partiene i flanken.
Her kunne vi slippe opp litt mer og leke oss i den fantastiske gode snøen.
Pudder til knærne er kjempegøy, til tross for at det var vanskelig å holde balansen i nesten komplett white-out.
Enda lengre nede kom vi omsider under skylaget også, slik at sikten og lyset med ett ble mye bedre.

Manglet fremdeles en del såle i snøen fra 5-600m og nedover, så der ble en og annen ripe i skiene, men de nye ripene har godt selskap i alle de gamle ripene som er der fra før.

Alt i alt en kjempefin og frisk tur!

Film fra turen kan sees på Vimeo:
https://vimeo.com/152096376