Uranostinden med skyfri himmel og krystallklar luft (10.10.2013)  

Startet 7 på morgenen fra leiren i sørenden av Uradalsvatnet. Vi startet med å krysse elven som hadde høy vannstand på forskjellige måter med varierende hell. De som hadde glemt fotposer/godt impregnerte gore-tex sko fikk klare seg med varmen fra de tørre ullsokkene som ble tatt av før kryssing. Vi tok brevegen så seler, tau og karabinkroker var med i tillegg til det valige dagsturutstyret(mat, skift, dopapir osv.)
Temperaturen var ingenting å klage over, rundt 3 minusgrader ved leiren og svak bris hele veien til breen. Flere bytter på anfører, men et jevnt tempo med få tekniske pauser gjorde det veldig lett å gå. En noe vanskeligere elvekryssning tok knekken på regnbuksa mi og gjorde noen litt gode og bløte før lunsj, men ikke noe som skulle sette en stopper for turen.
Det var mange sin første bretur, men etter en stund var alle kommet seg inn i selene og festet på repet og klar for tur. Vi var to taulag med sju til åtte personer i hvert lag, men klarte å holde ett jevnt og godt tempo uten noen problemer. Føret på breen var ypperlig, ett tynt lag snø dekket det meste av blåisen og gjorde det lett og gå på uten stegjern. Mesteparten av sprekkene var lett synlige og snøbroene var solide nok til å sørge for kun rundt ti mindre gjennomganger, fem av de sto Emil i klassen for.
Vi tok dagens andre matpause ved foten av selve fjellet og lot vår firbeinte klassevenn Nova bli igjen ved bunnen, dagstursekker ble og lagt igjen her for de fleste. Turen herfra og opp tok rundt førti minutter før vi ble møtt av en uslåelig utsikt i årets klareste luft. Det var hard skare på vei opp som var ypperlig å gå på med fjellsko og et lite snølag på toppen fylte sprekkene mellom steinene langs eggen. De fleste gikk hele eggen, men noen måtte se seg slått av stupene på begge sider og nøyde seg med en utsiktspause før eggen.
Nedover igjen var føret ypperlig til regn/turbukse aking, stor fart og stor glede for alle. Mange tok en pause ved bunnen, mens noen tok seg en snartur opp på nabotoppen på 1900m. Ned igjen var det et raskt tempo for å komme ned med lys nok til pakking av telt og middag før minibussen og veien hjem ventet oss.