Tørr pudder og høye skrik på Ryptind (10.04.2016)

Pudderalarm i Børvasstindan

Det var en ny helg og duket for en ny tur på ski. Denne gang skulle jeg endelig få teste nedkjøringen fra Ryptinden. Jeg ble plukket opp av Jens og Gyda kl 08.30. Vi kjørte inn til parkeringen på Børvassurda ved Børelva. Her møtte vi John Anders. Han hadde jeg ikke vært på tur med siden jeg var i Beiarn i fjor.

Vi festet skiene på sekken og satte i marsj oppover mot Vardfjellet. Hadde det vært mulig, ville jeg ha sprengt hele denne "haugen" til H. Det er bare våte sva oppover her, utsikten er drittkjedelig og den står egentlig bare i veien for den gode skikjøringen som noen av Åselitindan tilbyr på nordøstsiden. Siden Vardfjellet er såpass lavt og forblåst, i tillegg til alle svaene, legger ikke snøen seg godt nok her gjennom vinteren. Når våren kommer, er det helt bart oppover her. Og du MÅ over denne "haugen" for å komme til Åselitindan på andre siden.

Vi holdt praten i gang og etter ca 45 minutter, kunne vi ta av fjellskoene og ta på støvler og ski. Gyda følte seg ikke helt i form i dag, og snudde. Synd, men vi får ta en tur igjen alle fire en annen gang.

Været var ikke i nærheten av det som var lovet av YR. Dette skal Gislefoss få høre. Det var nemlig meldt sol. Nå var det overskyet og mye tåke over Åselitindan. Denne situasjonen begynte å bli skremmende lik turen jeg og Jens hadde til Børtinden i fjor. Det var omtrent nøyaktig et år siden i dag. Også da gikk vi turen på en søndag. Yr hadde lovet sol og pent vær. I stedet ble vi sittende i en grop i pøsende regnvær og skuet etter åpninger i skydekket. Vi kom oss til toppen, men da det først klarnet opp, satt vi i bilen på vei hjem til Bodø.

Vi bestemte oss for å sette oss ned og vente denne gangen også. Nå litt høyere oppe enn i fjor. Vi tok en matbit og skuet etter åpninger i skydekket. Jens og jeg hadde lært at det ikke lønner seg å dra på tur i Børvasstindan tidlig på morgenen når det er meldt pent vær. Det kommer aldri før på ettermiddagen.

Det var god stemning og vi fortsatte oppover. Plutselig skjedde det. Solen trengte seg gjennom skyene. Den varmet og det virket som om skyene forduftet. På kort tid var det sol og blå himmel over Børvasstindan. Fra ca 400 - 600 moh, var det slushføre. Fra 600 - 1000 moh var det urørt og fersk pudder. Dette kom til å bli en drøm.

Vi kom omsider på toppen og måtte nyte utsikten til nordryggen på Store Åselitinden. Snøen på østsiden av Børtinden skapte en flott kontrast til havet og det bare lavlandet ved Bodø by. Falkflogtindan var også nydelig. Vi tok av fellene og gjorde oss klar for en heftig nedkjøring.

John Anders og Jens kjørte først. Jeg ventet for å se hvordan det var der. Jeg valgte en linje litt til høyre for dem. Den så hakket brattere ut. Det er jeg glad for at jeg gjorde. Jag satte utfor og tok lange og flotte svinger. Adrenalinet bruset og etter bare sekunder måtte jeg konstatere at dette var den råeste kjøringen jeg har hatt i mitt liv. Faktisk bedre enn Skårasalen i 2012.

Jeg klarte ikke å holde inne gledesropene. De bare måtte ut. For en stund siden bestemte jeg meg for å sette skiferdighetene mine på prøve. Jeg kjører nå med større fart og jobber med å ta kontrollerte og lange svinger. Det er gøyere og mer spennende. Det gikk rimelig fort på slutten. Jeg stoppet ved Jens og John Anders. Vi bare stod og skrek og lo. Vi kjørte videre ned til slushgrensen. Vi var så giret at vi ble med en gang enig om å gå opp igjen og ta flanken på nytt.

Hvor mange ganger i året har man slike forhold? Det er ikke mange. Da må vi utnytte det når vi har det. Vi gikk opp igjen med et greit tempo. Vi gikk ikke helt opp på toppen men stoppet rett nedenfor. Denne gangen kjørte jeg først for å ta bilder av Jens og John Anders. Jeg er egentlig ganske sleip. Venter til andre har kjørt for å se hvordan det er, før jeg velger en bedre rute. Deretter kjører jeg først for å utnytte den urørte pudderen før det er oppkjørt. Neida. Det er god plass her. Håper uansett Jens og John Anders ble glad for bildene.

Igjen måtte jeg rope høyt av glede og adrenalin. For et føre! For et vær det ble! For en dag!
Da vi hadde samlet oss igjen, rant vi ned de siste høydemeterne mellom Nedre og Øvre tindvatnet. Her var det slush og ikke like gode forhold, men gøy likevel. Mye lugging nederst.

Så tok vi fatt på bakken opp til Vardfjellet og fulgte sporene mellom steinene til vi kom til stedet hvor vi hadde satt fra oss fjellskoene. Deilig å få skiftet. Vi festet utstyret på sekken og vandret ned til bilen ved Børvassurda med et stort glis om munnen. Tusen takk for en magisk tur Jens og John Anders.

GPS

Startzeitpunkt	10.04.2016 09:58 (UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt	10.04.2016 15:45 (UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit	5h 46min
Zeit in Bewegung	3h 13min
Pausenzeit	2h 32min
Gesamtschnitt	2,4km/h
Bewegungsschnitt	4,4km/h
Entfernung	14,1km
Höhenmeter	1.584m