Lang dag på Hellstuguryggen (15.08.2015)

Første del av ryggen

Siden det var fullt på Spiterstulen denne helga, fikk ikke de andre fra Gjøvik turlag plass på Spiterstulen fredagskveld. De overnattet ved Galdesanden og kom opp til Spiterstulen etter frokost. Det ble et hyggelig turfølge på 8 som la i veg mot Hellstuguryggen og utfordringene som ventet der. Med på turen var Hans Jørgen, Yngve, Ragnar, "Tollef" og Atomsilda (Jørn Håvard Ask). OddArne (Odd Arne Madsstuen) og Roar Hegge var trygge turledere. Klokka 09.10 var vi på veg innover Visdalen. Med litt vind og mørke skyer var været ikke like bra som dagen før, men heldigvis bedret det seg ganske fort og da vi var på veg oppover ryggen mot Hellstuguhøe begynte sola å stikke fram, og vinden løyet. Fra Visdalen ser ryggen opp mot Hellstuguhøe veldig steil ut, men den løser seg veldig fint oppover og en er fort oppe og begynner innover platået oppover mot Hellstuguhøe. En lang tung snøbakke så var vi like ved toppen. Bort til toppunktet. Dagens første 10 metring.

Kjapt videre i retning mot Nordre Hellstugutinden og to nye lange snøbakker før vi svingte mot et lite punkt nordøst for toppen. Så opp på Nordre, hvor vi bare fortsatte ut mot Midtre. Ryggen ut til Midtre var lettere enn jeg hadde sett for meg. Ikke videre luftig med unntak av et lite punkt der noen valgte å gå ryggen direkte, og noen av oss gikk noen høydemeter ned. Begge alternativ er nok ganske greie ved tørt føre som vi hadde denne dagen. Vi kløyv ned en bratt renne i svaberget, men med gode tak. Så greit, men bratt opp mot Midtre. Da vi kom opp og så siste biten mot toppen virket denne utrolig krevende, men ved tørt føre gikk dette utrolig lett ut fra hva jeg tenkte når jeg så passasjen. Ingen store utfordringer her. Så var vi alle på toppen og tid for toppfoto og en kort rast før vi gikk ned i skaret mot store. Midtre Hellstugutind må være en av de beste utsiktstoppen der den ligger høyt og veldig sentralt til i Jotunheimen.

Bonusdelen av ryggen

Ingen i følge hadde gått hele ryggen her før så etter litt diskusjoner i skaret ble det til at 5 av oss fullførte ryggen opp til Store, mens 3 gikk ned igjen til Urdadalen og ut til Spiterstulen. Vi hadde ikke gått veldig langt før vi måtte på med sæle og fram med tauet for å klatre/klyving opp en hammer. Greit å sikre her da det ikke var veldig vanskelig men litt utsatt over en kant litt før toppen. Greit å klatre opp på prusik. Kort etter den kom en ny hammer som måtte klatres. Ned fra toppen av denne var det ned to-tre meter grei klyving før et svaberg måtte forseres. Dette gikk greit med å holde seg i overkant og holde seg fast i fjellet på oversiden. Etter å ha kommet seg forbi dette kom en tredje hammer. Klokka gikk og tida begynte å bli knapp og nå var det ikke snart mulighet for å snu lenger. Denne kløyv vi opp uten sikring. Veldig gode tak oppover for armene, litt mindre beintak. Overfor dette klyvepartiet/klatrepartiet gikk vi på en hylle på skrå oppover mot venstre til vi møtte på enda en hammer på toppryggen. Den var ikke veldig lang men bøy på det vanskeligste klatrepunktet for å komme opp over kanten. Herifra grei klyving til toppen. Så var vi alle 5 på toppen her og :) Hele Hellstugutraversen gjennomført.

Lang tur i mørket ut igjen

Da jeg skulle ta toppbilde her gikk mobilen tom for strøm. Klokka begynte også å bli mye så det ble ingen lang pause her. Noen bilder for de som hadde strøm på mobiler eller kamera med. Og å pakke sikringsutstyr og tau ned igjen i sekkene. Ned til skaret mot nestsøre som vi nå ikke hadde tid til å ta med oss, og ned mot Urdadalen. Mye løs ur øverst, men lange fine snøbakker nedover som gjorde at vi raskt var nede. Da vi begynte på vegen ut Urdadalen begynte det å bli skumt og i det vi var på veg ned i Visdalen begynte det å mørknes. Ingen i turfølge hadde tenkt på å ta med lykt så en meget krevende utmarsj i mørket lå framfor oss. Det gikk greit lenge da steinene var hvite og alt annet sort. Aller verst ble det da vi så Spiterstulen foran oss. Først var det veldig oppløftende at vi snart var framme da det dukket opp som Soria Moria der det lå, men nå ble vi blendet og alt ble svart. Ingen ting og se herifra og inn, bare å prøve seg fram. Klokka 00.10 var vi alle vel framme ved Spiterstulen slitne men veldig fornøyd med en strålende tur på Hellstuguryggen.