Utgangspunkt for turen til dette flotte fjellet var Schwartzsee (gondol) og videre til Hörnli-hytta (3260 moh) på en ettermiddagstur. Tilfeldigheter førte til at jeg ble alene på turen til topps dagen etter, for min turkamerat (Eivin W.) ble syk her oppe.
Det var sikkert opp mot hundre personer som hadde toppambisjoner grytidlig neste dag, og jeg valgte å følge de to første ut av hytta i nattemørket. Det var lurt av to grunner; jeg hadde trolig ikke funnet rette veien opp uten å følge etter disse to. Og på grunn av et relativt jevnt tempo opp "Hörnli-grat" skulle det vise seg at vi ble de eneste tre som lykkes med å nå toppunktet denne dagen. Været ble dessverre drastisk dårligere med snøbyger og vind utpå ettermiddagen. Riktig ille ble det da vi passerte Solvay-hytta (4003 moh) på vei ned.
Det er trolig ikke å anbefale å ta turen opp til topps på Matterhorn alene og usikret, men i 1990 da dette skjedde følte jeg meg sikker på alle utsatte partier og hadde på forhånd klatret endel i mitt hjemlige nærområde. Den generelle fysiske form var sikkert også ok. Dessuten hadde jeg med meg litt enkelt sikringsutstyr i sekken (kort 8 mm tau, sele og noen få sikringsmidler) men følte ikke behov for å ta dette frem.
Jeg syntes forøvrig at noen sikringsmetoder utført av de to foran meg (en turist m/fjellfører) så farlig ut.. Hadde den ene falt så hadde også den andre iallefall blitt med!
Turen var utrolig fin den, og absolutt et minne for livet.
Eivin var oppegående igjen ved Hörnli-hytta utpå ettermiddagen og klar for en fest i Zermatt på kvelden!
Benutzerkommentare