Grotbreahesten og Austre Glittertindoksle (04.08.2016)

På vei til 50-årslag på Årnes fant jeg og TRefsnes ut at vi likegodt kunne ta med oss noen topper i Jotunheimen på turen ned fra Trondheim.

Som sagt så gjort, etter en overnatting på Randsverk bar det innover den til dels meget humpete veien innover mot Glitterheim.
Planen hadde i utgangspunktet vært å gå alle toppene på ryggen inn mot Trollsteineggje, men siden det var meldt tåke fra ca midt på dagen valgte vi Grotbreahesten og Austre Glittertindsoksle i stedet.

Vi parkerte på parkeringsplassen der syklene står og spaserte innover mot Glitterheim.
Etter noen hundre meter tok vi av fra veien og fulgte den noe utydelige stien opp forbi Bergenusshaugene, forbi de to små vannene oppe på flata og innover Trollsteinkvelven.

Litt etter høydedraget ved 1615 tok vi på skrå rett mot høyde 1799.
Det som i starten virket smart, viste seg etter hvert å være litt dumt.
Det var mye løsmasse der som breen hadde lagt igjen og som det var litt herk med å passere.
Det er nok mye lurere å gå lengre inn Trollsteinkvelven, f.eks inn til de små vannene ved Trollsteintjønne og deretter gå mot 1799.

Til slutt kom vi da frem til 1799 og fortsatte forbi denne til neste lille kul som lå i høyde med brekanten. Her satte vi igjen sekkene og fulgte deretter ett naturlig drag rett opp til toppen av Grotbreahesten.

Litt ur til å begynne med, men deretter veldig greit helt opp til toppen og helt sikkert mye raskere enn å gå rundt på baksiden og opp den veien.

Etter en kort visitt på toppen valgte vi å følge ryggen ned til breen på returen for å se hvordan det var.
Dessverre valgte jeg å ikke gå helt ned til breen, men bøyde venstre for å gå en «kortere bue»…og havnet i en helvetes løs ur. Tabbe!
Burde enten gått helt ned til breen og fulgt denne tilbake til sekkene, eller kanskje aller helst gått samme vei ned som vi gikk opp.

Etter at vi hadde kommet ned til sekkene, fulgte vi brekanten bort til ryggen som går opp mot Austre Glittertindsoksle.

Det gikk greit å klyve opp den korte bratte skråningen opp til ryggen.
Ryggen videre oppover til toppen, forbi den lille hytta til NVE?, var meget lettgodt! Deilig!

Fra NVE-hytta og opp til toppen hadde nå skyene kommet sigende, så der oppe så vi ingenting.

Men vi hadde tatt ut ett GPS-spor som vi fulgte ned til hytta igjen. Herfra og ned var det fri sikt.
Returen la vi i kanten av Gråsubrean. Vi brekanten helt ned til Gråsubekken og deretter fulgte vi stien/tråkket ned på høyre side av bekken ned til veien.
Returen var mye mer morsom og ikke minst mye raskere enn marsjen inn Trollsteinkvelven. 