Friluftstreffet 2016 Dag 2, aka Tulling på Tur (16.09.2016)

Startet fra Krossbu kl. 0900 med en god del internasjonale studenter, der mange av dem aldri hadde vært i fjellet før.

Vi knotet først mye med at vi gikk opp på sørsiden av elven som går ned fra Leirbreen, og vi skulle fulgt en sti som gikk på andre siden. Dette førte til at vi måtte krysse elven, og endte bare med å ta av oss støvlene og sokkene og gå gjennom det kalde vannet for å ikke miste tid. Deretter gikk vi opp til foten av Leirbreen, og fulgte vi en liten elv som gikk ned til brevannet fra nordvestlig retning opp til vi var på høyde med Leirvatnet, og deretter gikk vi bort til vannet. Det var delvis sti denne veien. Når vi gikk ned så vi at man kan gå en sti som er litt brattere men mye raskere i nordøstlig retning fra brevannet.

Når vi var nære Leirvatnet kom det tjukk tåke opp dalen og det begynte å regne litt smått. Regnet ga seg snart, men sikten var nede i 30-40 meter, så vi manøvrerte etter kart og kompass. Det var vanskelig å se på det tidspunktet, men vi gikk i for sørlig retning og endte opp med å klyve opp et mye vanskeligere parti opp til toppen. Ferskingene holdt imidlertid motet ganske godt oppe. Det var enkelte partier der man kunne falt et lite stykke, men takene var fine og skarpe og klyvingen gikk bare i halvbratt oppoverbakke.

Det var en liten stopp på ca 2000 meter der noen i turfølget var usikre på om alle var i like god form. Vi hadde en diskusjon om vi skulle snu (skulle rekke middag kl. 1900 i Lom), men alle så de følte seg greie, så vi fortsatte mot toppen med kl. 1430 som snutid.

Om sider kom vi opp til det lille slake partiet før man var ved toppyramiden. Der kom plutselig to skikkelse ut av tåken, to kvinner som hadde vært på toppen som vi så i dalen tidligere. De sa til oss at vi hadde tydeligvis kavet oss opp den vanskeligste veien til toppen, men at det var 15 minutter igjen. Vi kunne se silhuetten av toppyramiden gjennom tåken sånn smått, brukte litt tid på å kikke ned stupet til øst ned på Storbrean, og tråkket opp det greie partiet opp til toppen. Vi kom frem der ca 1445 og snudde rundt 1510.

Veien ned tok lenger tid enn vi forventet selv når tåken plutselig lettet når vi var halvveis ned til Leirvatnet fra toppen og vi fikk mer å navigere etter. Vi tok den raskere veien rett ned til brevannet fra Leirvatnet, men kom likevel først frem til minibussen ca kl. 1830

Tips til andre:

- Når man går fra Krossbu, finn stien som går på nordsiden av elven. Den starter nede ved parkeringen som er rett før trebrua.

- Fra brevannet, gå rett mot platået som Leirvatnet ligger på og fikk en sti som går på den nordlige siden av den lille elven som går ned fra vannet og ned i brevannet. Oppe ved Leirvatnet da er det bare å følge en mer eller mindre synlig sti som går den lette veien opp til toppen.

- Hvis man har dårlig sikt så er det mye lettere å bare gå til man ser fjellsiden som går ned til Storbrean også holde den på venstre side mens man går sørover mot toppen. Går man direkte sør fra Leirvatnet (typiske tipset er å gå på høyre side av vannet også opp), så ender man bare i det bratteste partiet. Men det er såklart mulig å få seg opp der også, bare blir litt mer slitsomt enn det må være.

- Peakbook-siden sier at dette er en 4-6 timer tur. Det må vel være for de som er halvt fjellgeit, vi var en følge som er i helt gjennomsnittlig god form og som gjorde typiske småfeil i navigering og stifinning, uten lange pauser, og endte med en tur på 9.5 time.