Litjskrymten og Vestre Skuleggen. Viggo og Chefie (15.10.2016)  

Værmeldinga og været er fremdeles like bra og dette bør jo benyttes til toppturer. Helt siden Viggo og jeg var på Storskrymten for et par år siden har Litjskrymten stått høyt på ønskelista. Viggo og kjerringa var ikke vanskelige å be og vi overnattet på Dombås for å komme av gårde fra Skamsdalsætrin så tidlig som mulig. Med skyfri himmel og 5-6 kuldegrader var vi klare til avmarsj i halv ni-tida. Det gikk greit innover på stien til Lesjøhytta og Lesjøen. Sola kom opp og varmet litt. Litt problemer med å krysse å krysse bekken og vi traff en annen fjellkar som hadde gitt opp på stedet der krysningspunktet er angitt på kartet. Vi fire brukte litt forskjellig teknikk når vi fant et sted som virket noenlunde bra. Chfie var mest tålmodig og fant et sted 1 km oppstrøms oss gutta. Fjellkaren tok av seg på beina og kom fint over, Viggo laget seg et va ved å grave opp store steine og kaste uti. Jeg skulle være tøff og hoppe fra stein til stein. Det gikk dårlig. Falt så lang jeg var på de glatte steinene, søkkvåt på eine beinet, vondt i albuen og blodig tommeltott. Steinene er veldig glatte på denne tida her. Vel ingen mulighet eller tid til syting. Et par timer deretter, totalt 5 timer, var vi oppunder stigningen til Litjskrymten. Litt skeptisk da den så nokså bratt ut og det var noen sva/stup helt oppunder toppen. Vi prøvde imidlertid og det gikk veldig greit.
Etter at vi hadde kommet ned fra toppen igjen og spist så mange brødskiver vi orket bestemte jeg meg for å stikke opp på Vestre Skuleggen med det samme jeg var på disse trakter, mens Chefie og Viggo skulle gå strake vegen. I det fine været så jeg dem nesten hele tiden og nådde dem igjen nede ved vann 1420. Klokka begynte å bli mye og det hadde vært klart i lang tid at det ville bli mørkt på slutten. Hodelyktene ble lagt øverst i sekken og farten økt for å komme så langt som mulig før mørket kom og lyktene måtte tennes.
I skumringen krysset vi elva på stedet hvor stifinner Chfie hadde funnet et bra krysningspunkt. Dette var mye bedre enn der hvor vi gutta hadde krysset på veg oppover. Dette var vel i sju-tida og hodelyktene ble funnet fram noen hundre meter etter at vi hadde krysset elva. Nå kom vi snart inn på stien og det var flott å gå i mørket. Enda triveligere ble det da månen kom opp over Drugshø.
Selv om det var fint å gå i mørket var det godt å komme frem til bilen ved Skamsdalsetrin med 8 kuldegrader litt før kl 23 om kvelden.