Søraustre Styggehøbreatinden (28.07.2001)  

3 uker hadde gått siden forrige fjelltur, og den gang var også Veodalen utgangspunkt for toppturen. Så igjen parkerte vi ved Grønbue parkering, ved bommen for nasjonalparkgrensa. Nå var det Per Rune og jeg som var på tur, og sammen syklet vi inn til Glitterheim på morgenen. Vi skulle overnatte på Glitterheim påfølgende natt, så vi la igjen litt bagasje der før vi vandret av gårde.

Først fulgte vi stien mot Spiterstulen et par kilometer sørover, før vi fant et egnet sted å krysse elva Veo. Så gikk ferden videre mot sør, over høydedraget øst for Styggehøe (1883) og ned i Blåtjønnholet. Nå fikk vi et lettgått og flatt parti i retning vest/sørvest. Etter at vi hadde passert mellom de to Blåtjønnin (1580 og 1556), kom dagens tyngste og bratteste bakke. Vi gikk opp like nord for høyde 1714, og fulgte den minst bratte delen av ura opp mot Sørøst for Søraustre Styggehøbreatinden (2142). Der tok vi en liten hvil, før vi ruslet siste biten opp til dagens hovedmål: Søraustre Styggehøbreatinden (2232). Nå ble det en lengre pause. Dessverre hadde det skyet mer over utover dagen. På morgenen hadde det sett virkelig bra ut, men siste del av dagen ble det langt mer skyer enn sol. Allikevel var vi i riktig del av Jotunheimen denne dagen. Været kom fra sørvest, og som forventet var det tettere og lavere skydekke i vest og sørvest. Det var ikke uten grunn at vi hadde valgt en tur nordøst i Jotunheimen.

Da var dagens primære turmål nådd, og vi begynte på returen til Glitterheim. Vi gikk først over en sørøstlig arm av Styggehøbrean og ned til høyde 2067. Der vurderte vi muligheten for å gå over Styggehøbrean og til Nørdre Styggehøbreatinden (2168), men den brepassasjen tok vi ikke sjansen på uten sikring. Det var flere synlige sprekker og søkk i snøen, så den var uaktuell. Dermed gikk den videre ferden mot nordøst og ned i morenelandskapet ved enden av den østre Styggehøbrean.

Nå fikk vi en liten motbakke igjen. Vi stakk en tur opp på Vest for Styggehøe (1810) siden vi passerte så nærme den toppen. Fra den gikk vi noen meter mot øst, og støtte da på en reinsdyrflokk som var på bandet mot Styggehøe (1883). Vi forsøkte å liste oss innpå for å se hvor nærme vi kom, og var vel ikke mange meterne unna før vi ble oppdaget.

Etter "reinsdyrjakten" svingte vi bratt ned mot Veodalen. Vi fant igjen et greit sted å krysse elva Veo, og gikk siste biten tilbake til Glitterheim på stien som kommer fra Spiterstulen. Det var blitt kvelden da vi ankom Glitterheim, men middag fikk vi, og den smakte utmerket. Neste dag syklet vi nedover Veodalen til Grønbue parkering, og kjørte hjem til Oslo igjen.

Flere bilder: