Skuterudseteråsen & Koboltgruvene - Modum (27.06.2015)  

Den greieste ruta til Skuterudseteråsen (484) går gjennom museumsområdet til Koboltgruvene nord for Blåfarveværket. Hva med å kombinere en topptur med museumsbesøk etterpå? Dette måtte være en fin tur for barn tenkte jeg, og foreslo dette for Erling og hans 2 unger. Han var umiddelbart med på forslaget. Erling var alene med sine 2 barn denne lørdagen, og jeg hadde hele helgen alene med mine 2 døtre.

Nydelig vær da vi ankom parkeringsplassen ved Koboltgruvene. Vi hadde kjørt etter hverandre fra Haugfoss ved Blåfarveværket, hvor vi først hadde møttes. Ved Brustigen tar grusveien (Malmveien) mot Koboltgruvene av, og den er fin å kjøre hele veien til parkeringsplassen.

Vi gikk strake veien oppover forbi gruvene. Først skulle vi ta toppturen, og deretter bruke mer tid på museumsområdet. Oppe ved Nordgruvene går veien over til traktorvei, som stedvis var noe gjørmete, men helt greit å komme forbi med joggesko. Aller siste biten til toppen gikk det over til sti.

Det står et ganske høyt utsiktstårn på toppen av Skuterudseteråsen (484). Frida og Julie var selvsagt i toppen av dette før jeg rakk å komme til foten av tårnet. Jeg klatret etter, og kjente at dette var ganske høyt. Har visst fått noe mer respekt for høyder enn tidligere… Tross høyt tårn, er utsikten begrenset. Skogen er høy rundt toppen av Skuterudseteråsen, men best sikt var det over mot Tyrifjorden. Erling ville ikke sende sine barn opp i tårnet, og det skjønner jeg godt. Han hadde tross alt en sønn som ikke var gamle karen. Da vi skulle ned ville jeg helst klatre rett under Frida på 8 år, som en liten sikkerhet. Ved foten av tårnet spiste vi alle litt mat, og fikk i oss litt drikke.

På vei ned stoppet vi noen meter sør for toppen. Der er det bedre utsikt, særlig mot vest. Erling og jeg diskuterte litt om det var Blefjell vi så, og det var det nok. Vi fulgte samme sti og traktorvei tilbake til gruveområdet, men etter tips fra en av de ansatte på Koboltgruvene museum, tok vi runden om Nordgruvene. Der går det en bru over den dype kløften som er gravd ut, og det var jo litt spennende. Et annet utsiktspunkt ved Nordgruvene ga sug i magen det også. Etter dette brukte vi et par timer til på museumsområdet. Barna koste seg virkelig tiden vi var der. Det var Erling og jeg som måtte bryte opp og få de med, og det er jo hyggelig.

Etter at vi hadde ønsket hverandre god tur hjem, kjørte Frida, Julie og jeg innom Blåfarveværket. Da ble det nesten 1 time der også, med klapping av forskjellige dyr på tunet. Og selvfølgelig, en is i varmen!