Archiv - Nach Datum
Archiv - Nach Aktivität
Peakbookfreunde
Gesammelte Listen
Lieblingstouren
Lieblingsgipfel
Nordmannsjøkelen på Seiland
- Datum:
- 16.06.2011
Gikk opp fra med utgangspunkt i Jøfjorden og Straumdalen. Fulgte tydelig brearm opp over Straumvatnet. Én tydelig bresprekk der brearmen flatet ut. Hadde med telt og overnattet to netter i "høgda". I tillegg til angitte bestigninger fikk vi også med oss de to andre punktene over 1000 moh. litt sør for Seilandstuva, samt Sjutalet litt lenger mot vest.
Se flere bilder fra Seiland.
Komagaksla på sørøya
- Datum:
- 20.08.2010
Toppen ble besteget på dagstur fra teltleiren ved Langvatnet på Sørøya, noe som var en ganske solid dagstur. Oppstigningen fra Husfjorden var helt grei og burde være det for de fleste. Nedstigningen til Husfjorden fra vest var tildels kronglete i bjørkebeltet.
Flere bilder her
Nord for Seilandsjøkelen
- Datum:
- 31.07.2010
Seilandsjøkelen holder to norgesrekorder; den er både nordligste og lavestliggende bre i landet – enn så lenge. Rekordholderen ser nemlig ut til smelte bort...
Artikkelen har tidligere stått på trykk i bladet Friluftsliv
Enkelte kaller Seiland og Stjernøya «De grønne øyene.» Det er beskrivende navn om man betrakter de fra en båt på sjøen eller fra en bil på det svært begrensede veinettet øyene tilbyr. Men den som kom opp med betegnelsen har neppe tilbakelagt særlig mange høydemeter på Seiland. Vi befinner oss omtrent tre kilometer fra og 800 meter over nærmeste fjord. Her er det bare grus, stein og fjell å se. I følge kartet skulle det vært en brearm her også. Den glimrer foreløpig med sitt fravær. Vi hadde sett for oss et par hundre høydemeter opp brearmen for å nå selve >>>
Snøhetta - første nyttårsdag
- Datum:
- 01.01.2009
Nyttårsnatta er lang i under Snøhetta, og dagen er tilsvarende kort. Det ble lange timer i teltet, og korte, intense dager i spektakulært midtvinterslys, da vi la siste halvpart av juleferien til Dovrefjell.
«Hilde! Jeg tror kanskje ikke det der er en stein!» Vi er på vei innover de reinblåste haugene langs Stropla i Dovrefjell. Hadde det ikke vært for snøkavet, hadde vi sett Snøhetta mot vest. Jeg har gått og sett på en mørk, snødekt kladd ei stund. Vi har kurs omtrent rett på. Den bare 100 meter unna. Jeg er ganske sikker på at den er levende.
Like etter slipper jeg å lure mer. En stor moskus reiser seg opp, skuler omlt på oss og rister seg så snøføyka står. «Er det ikke mulig å få vente ut uværet i fred,» virker det som den prøver å si. Vi bruker ikke lange tida >>>
