Falketind - for første gang (29.07.2004)
Besteigungen | Falketind (2.067m) | 29.07.2004 |
---|
Hadde vært på Nautgardstinden dagen før og fikk nyss i at Norvald og Sissel var i "heimen". Strålende værmelding for dagen og Norvald og jeg den for oss "smådristige" beslutning å forsøke oss på Falketind. Smådristig fordi vi begge ikke var veldig erfarne i forhold til noenlunde alpine topper på denne tiden. Med hjertet i halsen og mer enn en gang kontakt med underlaget på vei inn anleggsveien til Koledalen, parkerte vi omtrent på høyeste punkt av veien og gikk de resterende 1-2 kilometrene inn til kraftanlegget. Været var perfekt med skikkelig sommervarme.
Opp Stølsnosbekken fant vi sånn noenlunde sti, og på det bratteste punktet fant vi uten for mye plunder en grei vei opp med litt klyving, men så kunne heller ikke forholdene bli stort bedre enn de var i dag. Fra det flate partiet like under breen tok vi opp en bratt og løs grusrenne ganske langt til høyre, her var VELDIG løst og ganske bratt, ikke dagens lureste veivalg. Like over dette bratte partiet traff vi på et velkjent fjes; en merittert kvinnelig langrennsløper fra Skrautvål sammen med en venninne, det var visstnok også deres første tur på Falketind. Vi holdt i høyre kant av breen oppover brefritt, og den siste bratte biten opp til toppeggen gikk greit, men Norvald måtte innrømme at han var dyktig sliten. Mange både tobeinte og firbeinte på toppen denne flotte sommerdagen, og bare helt fantastisk utsikt.
Snøfonna hadde vi lest om, og den var bratt og stor, heldigvis med godt tråkk, men uenfarne som vi var tok vi ingen sjanser og hadde på stegjern. Isøksene var også gode å ha.
Opp Stølsnosbekken fant vi sånn noenlunde sti, og på det bratteste punktet fant vi uten for mye plunder en grei vei opp med litt klyving, men så kunne heller ikke forholdene bli stort bedre enn de var i dag. Fra det flate partiet like under breen tok vi opp en bratt og løs grusrenne ganske langt til høyre, her var VELDIG løst og ganske bratt, ikke dagens lureste veivalg. Like over dette bratte partiet traff vi på et velkjent fjes; en merittert kvinnelig langrennsløper fra Skrautvål sammen med en venninne, det var visstnok også deres første tur på Falketind. Vi holdt i høyre kant av breen oppover brefritt, og den siste bratte biten opp til toppeggen gikk greit, men Norvald måtte innrømme at han var dyktig sliten. Mange både tobeinte og firbeinte på toppen denne flotte sommerdagen, og bare helt fantastisk utsikt.
Det ble brukt noen timer på returen, men hva gjør vel det på sådan en dag.
Benutzerkommentare