Vårskitur 2013 - Dag 1 - Rasletind (24.05.2013)

Årets vårskitur var lagt til toppene lengst sørøst i Jotunheimen; et velkjent fjellområde for meg, men nytt terreng for min turvenner for anledningen; Bjarte, Gunnstein og Ivar. Gråvær da vi ankom hytten, men umiskjennelig vårtegn i fjellet; klukking og buldring av orreleik bare et par hundre meter øst for oss. Neste dag kjøring til Valdresflye, bare avbrutt av lite ærend på Beitostølen, som av uransakelige grunner tok sin tid...Hadde egentlig tenkt å gå via Leirungsdalen til Leirungkampen. Vi visste det hadde kommet en god del nysnø i høyfjellet, men vel oppe på -flya var det her full vårløsning som dominerte. I nordhellingen av Valdresflye var det en veritabel elv av smeltevann like vest for veien, og etter et heldigvis avbrutt forsøk på kryssing av denne innså vi at seriøse forsøk på sådan ville være beheftet med atskillig fare. Vi regnet dessuten med at forholdene ville være enda verre i den lavereliggende Leirungsdalen, og måtte motvillig innse at det ikke ble Leirungsdalen eller -kampen på oss i dag. Gikk istedet vestover fra toppen av Valdresflye, med flere steder kryssing av smeltevannsdammer. Været var grått og da vi etter å ha passert Steinflye nærmet oss endemorenen under brefonna nordøst for Rasletinden, steg vi inn i et tett tåkehav. Vi inntok nisten her, litt mistrøstige, men etter litt tilkom en liten letting i tåken. På grunn av all den våte nysnøen som hadde kommet var vi litt i tvil om evt rasfare opp den bratte brefonna, og valgte å gå opp den bratte og storsteinete ryggen øst for brefonna, mer eller mindre direkte i retning toppen av Øystre Rasletinden. Dette ble en slitsom affære med ski på sekkene i dyp våt snø, men etter flere hundre bratte høydemeter begynte det omsider å flate ut og vi kunne spenne på oss skiene igjen. Og mens tåken lå nokså tett rundt oss på veien opp, kom det sannelig en ny, og denne gangen, skulle det vise seg; varig oppklarning da vi nærmet oss Jotunheimens sørøstligste 2K-topp. Nær sagt som vanlig steinete og avblåst omkring toppplatået så skiene kom av de siste metrene før toppvarden.

Videre greit oppover østryggen mot Rasletinden og med en stadig bedring i været ble det forhold for å avholde en romslig pause på toppen. Grunnet mye tidsbruk medgått til venting på letting av tåken og lang tid opp østryggen mot Øystre Rasletinden avstod vi fra videre avansement vestover mot høyereliggende Kalvehøgder og rente ned normalveien fra Rasletind og gikk over det noe langdryge Raslet. Kalvehøgdene fikk vente til neste dag da det var meldt en betraktelig bedring av været, til fordel for relativt tidlig ro på hytten.