Masada - "topptur" fra jordens lavestliggende punkt

Datum:

14.10.2012

Kveldstur til Mount Arbel fra Tiberias

Datum:

11.10.2012

Tourcharakter:

Wanderung

Tourlänge:

1:40h

Etter å ha sittet store deler av dagen i buss, bl.a. til Golanhøyden tidligere på dagen ønsket flere å gå tur. Vi var derfor 8-9 stykker som fant en sti et lite stykke fra hotellet som førte oppover mot et høydedrag(er ikke så mange muligheter enn oppover fra minus 180 moh..) Det var tørt og støvete oppover, litt utydelig sti i begynnelsen, men etter hvert tydeligere. Vi fortsatte oppover til vi kom til et markert toppunkt med bratte sider spes. i nord og nordøst,slakere i vest og sørvest. Solen hadde gått ned før vi kom på toppen, og vi hadde ikke tatt høyde for hvor raskt mørket kommer på disse breddegrader. Bildet er på vei ned fra toppen mot bosetninger på vest/nordbredden av Gennesaretsjøen(Tiberiassjøen). Det var temmelig mørkt da vi stumpet oss ned mot bebyggelsen >>>

Golanhøyden - i storpolitikkens brennpunkt

Datum:

11.10.2012

Gruppereise til Israel. Vi hadde overnattet i Tiberias og skulle i dag på tur til Israels nordøstligste hjørne, som mer enn en gang hadde stått i geopolitikkens sentrum. Golanhøyden ble okkupert av Israel fra Syria i 6-dagerskrigen juni 1967. Før dette hadde syrisk artilleri i en årrekke brukt Golan som "standplass" for artilleribeskytning av israelske bosetninger/kibbutzer rundt Gennesaretsjøen 1200-1300 meter lavere. Før Yom Kippur-krigen høsten 1973 hadde Syria mottatt massevis av hypermoderne våpen fra sin allierte Sovjetunionen i likhet med Israels hovedfiende i sørvest; Egypt. Under Yom Kippur, den store forsoningsdagen, en av jødenes viktigste høytider, igangsatte Syria og Egypt et koordinert overraskelsesangrep på Israel, mens brorparten av Israels soldater >>>

Pyttane i Fjell

Datum:

30.09.2012

Tur til Horntinden i nydelig høstvær

Datum:

16.09.2012

Etter intensivt murerarbeide(utvendig pipe..) så å si hver helg siste 2 måneder, i kappløp med nattefrosten, var en værmessig perfekt søndag kjærkommen som hvile/turdag, og DET var 16. september 2012! Det hadde kommet et skarpt høstlig drag i luften, og frosten hadde vært på snarvisitt i høyere strøk. Det var lettgått oppover kjerreveien de første kilometrene til Horntinden, som vi hadde besøkt et par ganger før, både vassende i snø og i regnvær sommerstid, men i dag var alt bare fryd og gammen. Hurrungtinder og andre promiente mer og mindre sylkvasse tinder viser seg fram tidlig på denne turen men det er først nå vi har kommet et godt stykke opp stigningene i nordflanken av Horntinden at det kjente panoramaet som tidlige fjellpionerer med Emanuel Mohn i spissen satte >>>

Galdebergtinden med Line Therese

Datum:

17.08.2012

Line hadde kommet til fjells for å gå et par toppturer sammen med sin gamle far, mens mor var i Tyrkia. Jeg tenkte at en grei debut-topp over 2000 meter kunne være Galdebergtinden, som mor og jeg hadde gått 2-3 uker tidligere. Været var litt grått, men med relativt høyt skydekke. Blomsterengene som hadde prydet nordbredden av Bygdin 3 uker tidligere var nå forbi middagshøyden, men fortsatt var frodigheten iøynefallende. Vi fulgte samme ruten som Bente og jeg hadde gått, men valgte å holde på snøfeltene litt øst for vardet rute også oppover, snø er tross alt bedre enn ur, som det alltids blir nok av. På vei oppover klarte Line det kunststykket å ordne gratis transport av møbler fra Bergen til Oslo på dårlig mobildekning; den jenta ordner opp.. I motsetning til for 3 uker >>>

Grindafjell

Datum:

16.08.2012

Line hadde kommet fra Oslo for et par dager i fjellet sammen med far. Jeg hadde vært på Grindafjellet flere ganger, mens dette for Line var "Terra Incognita". Jeg var ganske tung i bena etter gårsdagen tur over Store og Midtre Urdadalstind og tur til Grindane passet derfor bra som restitusjonstur da den erfaringsmessig unnagjøres på knapt et par timer netto gangtid. Med gårsdagens tur i bena var det tungt i brattene opp sørvestflanken mot Grindafjell. Line derimot syntes å gå uanfektet oppover; i morgen skulle hun få prøve seg på en totusenmetertopp i Norge for første gang. Vært var ikke helt optimalt, men rimelig høyt skydekke og noe så vi da..

Solotur til Store og Midtre Urdadalstinden

Datum:

15.08.2012

Etter 3 dager på Leirvassbu sammen med Bjarte, med bestigning av Skardstinden som høydepunkt i mer enn en forstand måte jeg tilbake til hytten og beise torvstokker på nyehytta fordi torvtaket skulle legges, 2 uker før tiden. Så på Yr at meldingene var gode for påfølgende dag, og etter forgjeves å ha forsøk å få noen med meg, kjørte jeg tidlig neste morgen over Valdresflye med Spiterstulen i sikte, som så mange ganger før. Store og Midtre Urdadalstind var dagens mål. Etter å ha fått meg rom for natten begynte jeg å gå oppover Visdalen, og vant raskt kilometer på tørre fine stier. Rett forbi stidelet til Hellstugubreen så jeg at det hadde gått et stort stein -og jordskred i vestflanken av ryggen opp mot Hellstuguhøe, trolig ikke for veldig lenge siden. Snart tok jeg >>>

Høyrokampen - et Mekka for sjeldne planter

Datum:

13.08.2012

Bjarte og jeg hadde 2 turdager i bena; Skardstinden for to dager siden og Skarddalstiden i går, så begge var innstilt på meget lavere tempo og kortere distanse i dag, og da vi begge er botanikkinteresserte, falt forslaget om rasmarkene nord for Bøvertunvatnet i god jord. Jeg hadde gått i raskmarkene og fjellbjørkeskogen her flere ganger tidligere, og visste her var rik og sjelden flora, men hadde tidligere ikke vært oppe på selve Høyrokampen som ligger drøyt 400 høydemeter over Bøvertunvannet. Dagen ble aldeles super, med funn av mange sjeldne planter, bla. bleksøte som jeg selv aldri hadde sett før. De 4 orkideene avbildet til slutt er ikke veldig sjeldne, men fjellkurle har jeg selv bare sett på denne ene plassen. Her følger et knippe bilder som kanskje er uvanlige å se på >>>

Skarddalstind; "trøstetopp" for Rauddalseggje - akt 2

Datum:

12.08.2012

Bjarte og jeg hadde hatt en fantastisk gårsdag, med bestigning av Skardstinden i strålende vær. Selv om beina var noe møre, var lysten til nye topper så absolutt til stede. For min del lokket Rauddalseggje, det var vel eneste topp i dagsavstand fra Leirvassbu som jeg ikke hadde vært på; for Bjarte var det akkurat det samme hvilken topp vi gikk på. Visste nok at det var lang for en dagstur, men (over)optimistiske la vi i vei i strålende vær. Vi holdt godt tempo til Semeldalsmunnen, men i stigningene oppover mot bandet vest for Skarddalstinden dalte tempoet. Da vi kom opp ved basis av sørvestryggen til Skarddalstinden og så hvor langt vi hadde igjen før vi hadde vært på toppen av Rauddalseggje, sank motet til et lavmål, og vi ble raskt enige om å bestige Skarddalstinden i stedet, >>>