En Runde på Runde - i alskens vær... (26.04.2015)

Det stod ganske klart for meg i fra det øyeblikket jeg tittet ut av vinduet; i dag skulle jeg ha INGENTING med snø å gjøre - verken på ski eller til fots. Fint at snøen ligger fra 400-500m og oppover men nå skal det være VÅR i lavlandet. Ikke snø-, hagle- og regnbyger om hverandre - uten stans...

Sjansen for å finne MINST SNØ i nærheten av der jeg bor er Runde. Riktignok var det et lite dryss på toppen og noe i nordsida bak Varden, men øya var FARBAR! Vi (Karma og jeg) tok stien litt øst for Søre Handfangen og fulgte denne opp til Varden (332 moh) - øyas høyeste punkt.

Deretter var det VASING i nysnø ned nordsiden før jeg fant et tråkk som ledet mot Storehornet. Herfra så jeg ingen sti så det bar rett utfor i bratt og ulendt terreng ned mot Litlevatnet. Haglebygene var ordentlig hissige nå og Karma smatt titt og ofte bak en stein for å skjerme seg fra de verste piskeslagene.

På vei mot Rundebranden slapp vi bygene men fikk til gjengjeld en vind fra - ja hvem vet - det blåste fra ALLE kanter (HELT SANT) og i hvert fall fra vest. Titt og ofte blåste jeg ut av stien og Karma gav meg det der ... "du skulle hatt 4 bein, du!" ... blikket.

Rundebranden var ikke et blivende sted og jeg var passe våt nå. På tide å sette kursen hjemover. Da jeg passerte Sandshornet fikk jeg øye på naturens egen perfekte loop; to små bekker som ikke hadde en sjans mot vestavinden.

Å passere disse bekkene var som å spasere under en foss. Selv Karma hadde det ganske travelt med å komme forbi. Da vi kom tilbake til det krysset vi forlot tidligere skinte sola og det var ganske så vårlig. Omtrent den første setningen jeg hørte på radioen da vi kjørte derfra var noe sånt som; "på disse dagene i April er det jo ikke uvanlig med 4 årstider på en gang".

Jo det skal jeg jammen skrive under på...