Store Trollsteinhøe (05.04.2009)  

Avsluttningen på en tredagers i Jotunheimen påska 2009

Søndag 5. april
Jeg våkner til solskinn og blafrende flagg på Bessheim. Klokken er 08.00 og frokosten er servert på Bessheim. Kjøper meg en god frokost fordi det frister lite med tørr SF – 9.

Etter frokoste takker jeg for meg på hytten, og for et trivelig vertskap. Jeg setter meg i bilen og kjører over til Visdalen er er der etter halvannen time og en kaffekopp på Statoil Lom.
Parkerer ved Smiugjelsøygarden, og ryktene skal ha det til at det er mange som har slitt i den skogen jeg skal bryne meg på, og jeg er ikke noe unntak. Trugene faller igjennom fra første meter, og jeg opplever ikke mindre enn 400 høydemeter med gjennomtråkk før snøen endelig begynner å holde. Får håpe ikke julenissen satt i den skogen den dagen, for da hadde jeg nok ikke fått julegaver grunnet stygg ordbruk

Snøen begynner endelig å få hold på 1500 moh, og ferden videre går derfor lettere, eller, gjør den det? Vinden begynner å øke betraktelig her oppe, og ved 1900 moh må jeg legge meg ned under de kraftigske kastene, og jeg håper selvsagt at det bare er noe forbigående, men det går nok ikke over så fort som jeg ønsker. Har derfor på meg vindmaske og snøbriller her for å skjerme ansiktet mot den harde vinden. Går med vinden i ryggen til jeg kommer til toppunktet på Store Trollsteinhøe. Vinden er virkelig stygg til tider, og det blir derfor uaktuelt å bevege meg mot kandidattoppen her oppe. Lisjtrollet får derfor stå ubesteget for denne gang. Ser mot Glittertinden, og hvordan snøspruten står ut fra alle skavlene der borte. Tenker stille i meg selv mens jeg hører blafringen av hetten på jakken min at, ”får inderlig håpe at ingen er så dum at de er på toppen der i dag”.

Går mot Austre Trollsteinhøe og vinden tar stadig bedre og bedre. Selv om jeg er fra nordvestlandet og har opplevd et par stormer i mitt liv, er det ikke noe morsomt denne dagen. Må legge meg ned flere ganger for å ikke blitt tatt av vinden, og den eneste tanken i hodet mitt er, ”nå må jeg se å komme meg ned herifra”.
Går via Søre Trollsteinhøe før jeg er kjapt innom Gråhøe. Går litt til venstre for Smiugjelsbrean tilbake til Gokkeroksle. Finner etter hvert sporene mine, og er tilbake ved bilen etter syv timer og femti minutter. Boksen med trøndersodd smaker utrolig god, og kjenner at kroppen trenger litt hvile nå før neste eventyr skal tilbakelegges.

Dårlige værmeldinger gjør sitt til at jeg returnerer til Nordvestlandet.