Formiddagstur til Høgdebrotet (22.08.2013)

Høgdebrotet på formiddagstur.

Etter ei god natt på gjendesheim, ble det en liten tjuvstart på årets tinderanglerhelg. Litt kjapp kartkikking førte meg raskt opp mot Leirungsdalen fra Valdresflya. Mon tro hva som er mulig å få til mellom frokost og 13:30 der oppe?

Jeg tok løs alene denne dagen, da resten av følget var ventet å møte opp ved gjendeosen senest 14:25. Det var en perfekt dag. Sol, skyfri himmel og nesten vindstille. Jeg kom meg opp mot parkeringen på valdresflya klokka 08:15...men hvilken var den riktige? Først parkerte jeg for langt oppe og gikk ned til elva, men den var for dyp, og ingen sti var å se, neste forsøk så bedre ut og en sti kunne skimtes i buskkrattene nedenfor så det måtte bli her om ikke klokka skulle renne ifra meg, den var allerede nesten ni...

Stien var grei den, men i ettertid var det nok bedre å parkere ved utsiktspunktet en liten kilometer lenger tilbake mot gjende. Det ble noe bushing over slettelandskapet og myrene frem mot elva før jeg fikk øye på brua enda et stykke lenger nedstrøms, og her buldret Elva heftig nedover, så noen annen måte å krysse på enn over bru var ikke aktuelt. Vel over Leirungsåe ble stien fulgt rundt høydedraget nedenfor Steinflye og opp langs steinflybekken og etter å ha krysset denne gikk det opp i "Tigerline" mot Høgdebrotet opp Steinflybakkan.

Det gikk for såvidt veldig greit oppover, og etterhvert flatet det ut endel og selve godsakene begynte å vise seg. Høgdebrotet og Tjønnholstind var frontalt rett imot, og planen jeg hadde hatt i hodet ble etterhvert skrinlagt, da klokka rett og slett var blitt for mye... Men EN topp skulle det bli i det minste og da Høgdebrotet var nærmest falt valget på denne. Litt småirritert over å ha rota bort dyrebar tid nede på flya og i stivalg forøvrig gikk det i stram marsj rett på sak.

Høgdebrotet er en veldig intetsigende topp fra denne vinkelen, og navnet er heller ikke avskrekkende, men når man kommer ove 2000 meters koten blir det hele mer interessant; kvass egg med loddrett stup ned i nordflanken, og bratt ned i mot breen i sør gir plutselig en helt annen følelse enn når man rusler rundt blant reinroser noen hundre meter lenger nede.

Etter å ha krysset noen små snøfelt og forsert noen fine sva tar selve sluttetappen til, og jammen tror du ikke skydekket kommer rullende bak meg... Det blir nok en kamp mot klokka, og i lett jogg opp de siste hundre meterne mot toppen vinner undertegnede og rekker å få tatt noen bilder med en crappy HTC ( galaxyen var det siste jeg knuste før jeg dro på tur