Tverrådalskyrkja, Sørtoppen og Steinkollen (14.05.2016)  

Tverrådalskyrkja, Sørtoppen og Steinkollen

Min første tur i Breheimen skuffet ikke. Målet var Tverrådalskyrkja og de nærliggende toppene over 2000 meter. Sammen med Gunnar startet vi grytidlig fra Slidre. Etter litt over tre timer i bilen var vi oppe ved Sota Sæter. Her møtte vi resten av turfølget, familien Helgesen, Sindre, Heidi og May Britt. Dagen starter med et værbilde som kunne slå alle veier, men det skulle vise seg å bare bli bedere og bedere etterhvert som dagen gikk.

Til å begynne med bar vi skiene på sekken et godt stykke opp i skogen. Da vi nådde ca. 900 moh, var det mer enn nok snø til å sette skiene under beina og fortsette oppover gjennom skogen og innover Tverrådalen. Det var overskyet og det skulle ikke gå lange tiden før vi merket at det begynte å blåse litt rundt oss. Men til tross for litt vind var det ikke vanskelig å holde varmen videre oppover og innover Steindalen.

Her ser du bilde av gruppa som var på tur :) Om jeg ikke tar helt feil så ser du fra venstre: Julia, May Britt, Gunnar, Sindre, Heidi, Morten og Linn Therese. Fotografen står bak kamera :) I bakgrunnen mot høyre ser du Tverrådalskyrkja.

Med så lang anmarsj og moderat tempo benyttet vi noen gyldne øyeblikk til å fylle på med varm kakao og proviant. Her sitter vi ved foten av Fortundalsbreen, før vi om litt tar fatt på de siste 450 høydemetrene opp til skaret mellom Tverrådalskyrkja og Steinkollen.

Et godt stykke oppover langs breen begynte flere av oss å kjenne at motbakken krevde mer og mer krefter. Godt var det da omsider å nå skaret, hvor vi kunne sette fra oss sekkene, fylle på med litt varm drikke og energigivende næring. Herfra tok vi med oss isøkser og la i vei imot sørtoppen.

Først etter at vi hadde nådd sørtoppen kunne vi skue den skrape eggen opp mot Tverrådalskyrkja. Morten gikk foran og tråkket gode spor. Tidvis var det svært bratt ned på begge sider. Her gjaldt det å være konsentrert og sette beina på rett plass. Et lite stykke opp langs eggen, kom vi til den mest trøblete passasjen. Opp og forbi knausen holdt vi østflanken. Deretter var det grei skuring mot toppen, til tross for stedvis trang egg. På toppen var det bare tåke i alle retninger. Ingenting å se av den flotte breheimen vi hadde lest og hørt så mye om.

Men det skulle ikke gå lange tiden før himmelen åpnet seg for oss. Rett etter å ha passert S1 på vei ned, forsvant store deler av skylaget. Plutselig kunne vi se langt inn i Breheimen på alle kanter.

Her er Morten på vei ned mot skaret mellom S1 og Sørtoppen. Foran seg har han Linn Therese som han hadde sikret godt i tau.

Ned og over den bratte knausen var det flere av oss som valgte å sikre seg med tau rundt livet da det var vanskelig å finne godt feste på det åpne fjellpartiet som stakk fram. Stive randoneesåler, egner seg dårlig, selv på knusktørt fjell. Forbi den lille hammeren (på bildet overfor, som er brattere enn det ser ut på bildet) var det en grei skuring videre over Sørtoppen og tilbake til sekkene i skaret nedenfor.

Vel nede ved BaseCamp gjorde vi oss klare for den siste turen opp til Steinkollen med ski på føttene.

Nedturen derifra gikk som en drøm på randoneski. I løpet av dagen hadde det lagt seg et tynt lag med nysnø oppå den harpakka isen. Snøforholdene var nærmest perfekt. Vi danset oss lett nedover Fortundalsbreen, Steindalen og Tverrådalen. Et godt stykke ned i skogen kom vi også, før vi måtte ta skiene på sekken og gå det siste stykke ned mot Sota sæter.

Takk for en flott tur til alle dere som var med og gjorde denne dagen minnerik.