Rondane

Einleitung

Rondane er et forholdsvis lite og kompakt fjellområde. Likevel finnes det få navn i fjellsammenheng med en så sterk klang som nettopp Rondane. Alle­rede i 1962 ble 575 km2 vernet, senere med status som nasjo­nal­park, den første i Norge. I 2003 ble den utvidet til 963 km2 .

Området er som et levende naturmuseum. Geologiinteresserte kan bedre enn mange andre steder stu­dere hvordan isen har formet landskapet og dannet enorme botner, dødisgroper, juv og mye annet. De som er interesssert i kultur, finner en mengde gamle fangstanlegg og steinbuer som vitner om tidligere tiders aktivitet i fjellet. Sist, men ikke minst, er Rondane et viktig rekreasjonsområde. Med sin sentrale beliggenhet, gode kommunikasjoner og et variert utvalg av enkle turer året rundt, har området blitt svært populært.
Få steder har et så sterkt særpeg som Rondane. Næringsfattig, svært oppspruk­ket fjell, ofte i form av løstliggende heller, som igjen er dekket av intenst grønn­fargede lavarter i en ellers karrig vegeta­sjon, får hele fjellet til å lyse i unike, blassgrønne farger. Bekkene er krystall­klare og renner som oftest over lyse steiner som har sitt opphav fra havbunnen. De bratte fjellskrentene er mørke, ja nesten sorte, og virker skremmende og fiendtlige, som f.eks. nordveggen på Rondslottet eller inne i Verkilsdalsbotnen. Vann er det få av, og de som finnes er mørke, ja nesten sortblå. Det største av dem er det langstrakte Rondvatnet som ligger kilt inn mellom Smiubelgen i vest og Rondslottet/Storronden i øst.
Spesielt godt kjent er Rondane for sine høstfar­ger. Få steder opptrer høstfargene så intenst som her, og sammen med de karakteristiske, kjegleformede Rondanetoppene, gjerne dekket av ny­snø, blir det populære fotomotiv av det. De som har vært inn­over mot Dørålseter en frisk høstdag, glemmer nok ikke så lett inntrykkene.

Tre store fjellmassiv utgjør kjernen i Rondane. I sør­øst ligger de høyeste toppene, Rondslottet og Stor­ronden. Dette er store og avrundede fjell med fryktinngytende stup på en side. Lenger vest ligger Smiubelgene, Rondanes mest alpine avsnitt med skarpe egger og mer spisse formasjoner. Lengst mot nordøst, atskilt fra de andre massivene av Langglupdalen, strekker en markant fjellrygg seg fra Digerronden over Midtrondane til Høgronden.
Til flere av toppene i Rondane er det merkede ruter, og disse er svært populære. Alle toppene i området er rimelig greie å bestige, og man finner alt fra kjente og sterkt trafikkerte som Rondslottet eller Storronden til mer ukjente og avsidesliggende topper som Trolltinden (tidligere Sagtinden) eller Storsmeden.
Alt i alt har Rondane 10 hoved- og 4 sekun­dær­topper over 2000 meter.

Vinteren i området er normalt heller snøfattig og toppene gjerne avblåste, men på viddene og i dalene finnes det gode skimuligheter. Du kan få flotte turer fra f.eks. Mysuseter innover mot hjertet av Rondane, og ved å sette fra seg skiene lenger nede, er så å si alle toppene til­gjengelige også vinterstid.

Ankunft

Fra vest

Den kanskje vanligste og i alle fall enk­leste innfalls­porten til sentrale deler av Rondane, er ­veien fra Otta som går helt inn til nasjonalparkgrensen ved Spranget. Det siste stykket er bomvei av forholdsvis høy standard (kr 15 i 2012). Fra og med 2012 koster parkeringen ved Spranget kr. 30 pr. døgn (den var tidligere gratis). Det går også buss fra Otta i sommersesongen.
Et annet alternativ er veien fra Sel til Høvringen. Om sommeren og vinteren går det også buss inn dit.

Fra nord og øst

Til Bjørnhollia enten til fots eller sykkel på stengt vei fra riksvei 27 eller på sti fra Straumbu.
Til Dørålseter på bomvei (kr 50 i 2009), også den fra riksvei 27. Denne er stengt utenom hyttenes åpningstid, men nøkkel kan fås lånt på gården ved bommen litt utover høsten.

Topper i Rondane

• Trolltinden - 2018 moh
• Storsmeden - 2016 moh

Winter

Tips und Diverses

Bilder

Ausgangspunkte

Externe Links

Literatur und Referenzen

Weitere Bilder