Olavsgruva

Røros Kobberverk's nest yngste gruve. Gruva var i drift fra 1936 til 1972.

Til minne om Kronprinsparets besøk på Røros sommeren 1937, ble den nye gruva døpt Kronprins Olavs gruve. Det er sagt at Olavsgruva forlenget drifta ved verket med mange tiår. I 1958 ble det brutt 50.000 tonn koppermalm ut fra Olavsgruva, det vil si 6-7 tonn hver time i året med et kopperinnhold på 1.9 prosent. I Olavsgruva ble malmen brutt med bor og dynamitt, fraktet opp fra gruva i heis og transportert med taubane til smelting på Røros. Gruva ga 12.000 tonn rent kopper. Da smelthytta på Malmplassen brant ned i 1953, ble malmen sendt til smelting i Sverige.

I juni 1976 arrangerte Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF), LO og Norsk Arbeidsmandsforbund Bergmannsdager på Røros et stort kulturarrangemang. Ett av innslagene var en konsert i Olavsgruva som ble en stor suksess og i løpet av noen få dager hadde 4000 mennesker besøkt det nedlagte gruveanlegget.

Daværendee direktør ved Røros Kobberverk A/S, Knut Ritter Eriksen lå planer for å bevare gruva og lot pumpene gå for å unngå at gruva ble fylt med vann. I løpet av de neste årene ble gruva satt i stand. Anlegget under jord ble offisielt åpnet av statsminister Odvar Nordli 26. mai 1979, og 13. juni 1981 foretok kong Olav innvielsen av gruvemuseet.