Tittelen til denne turartikkel er hentet fra en av Rolf Kjærnslies bøker om Birkebeinerrennet. Dette er nok en sannhet med modifikasjoner når en starter fra Sjusjøen slik jeg gjorde i går, men når starten er på Rena er sannhetsgehalten snublende nær.
I flere år har en gjeng av oss reist til Sjusjøen torsdag før Birken, og intet unntak i år heller. Møtte Gudmund Forseth og Egil Paulsrud ved Nygaardsrampa og kjørte sammen med dem til Sjusjøen, hvor vi traff Øvstehageguttene, (Inge, Ole Amund og Martin), Kjell Magne Tangen med frue og engelskspråklig venninne, samt Harald Austgarden og Arne Brandslien. Veldig hyggelig å se Arne på ski igjen etter nylig hofteoperasjon.
Gikk Birkebeinerløypa inn til Midtfjellet, her forlot sære meg mine venner og gikk opp på Midtfjellets toppunkt, som jeg nå med selvsyn kunne konstatere at slett ikke er verdens høyeste fjell. De andre hadde i mellomtiden akt litt ned mot Grunna, slik at jeg traff dem igjen på utgangspunktet for toppturen. Greit å gå opp til toppen, men det brøt litt i mildværet.
Ned fra Midtfjellet ble det glidtesting, og enda mer glidtesting ved bilene på Sjusjøen. Traff en del kjente som var ute i samme rekognoseringsærend, så det ble en meget vellykket og hyggelig tur, som ble avsluttet med kaffe og vaffel på kafeteriaen ved parkeringsplassen.
På tur hjem var vi innom Håkons hall og hentet startnummer, samt gikk gjennom salgsmessen før eksamenshelga.
Benutzerkommentare