Besshøe (06.09.2014)

En nydelig høstmorgen var hele familien på vei til Gjendeosen for å ta båten inn til Memurubu for å gå Besseggen. Vi hadde til og med fått besøk fra Honningsvåg som var kommet for å oppleve eggen. Soloppgangen var vakker da vi kjørte over Valdresflye.
Da vi kom fra til Gjende fikk vi se at det var noen andre som hadde samme planer som oss den dagen. Det var fullt på parkeringene og båtene gikk i skytteltrafikk på Gjende. Vi fikk billetter til båten klokken 1015. Jeg kunne ikke sitte og vente på den i to timer, så jeg inngikk en avtale med konemor. Jeg går i forveien, så møter jeg dem på Bandet senere på dagen.
Jeg satte i marsj opp lia og passerte mange som tydeligvis heller ikke orket å vente på båten. Det bar videre over toppen og ned eggen til bandet. Må si at jeg fikk et helt annet inntrykk av eggen da jeg gikk ned, enn jeg gjorde da vi gikk opp der for fire år siden. Den virket luftigere nedover.
Jeg ringte konemor fra bandet og da sa hun at de var på vei ombord båten akkurat da.
Ved bandet fulgte jeg stien som gikk langs vannet et stykke og skar opp mot Besshøe på vestsiden av elven som kom ned fjellet. Det var litt småklyving på noen partier rundt 15-1600 meter. Jeg var litt sliten i beina da jeg rundet kanten og kunne se utover den lange flaten mot toppen. Tempoet var litt høyere enn normalt da jeg skulle rekke å møte de andre før de passerte bandet.
På toppen møtte jeg en annen som også hadde tatt turen opp. Han samlet også på 2000-metertopper.
Jeg valgte vestryggen i retning ned mot Memurubu. Da burde jeg ha sjansen til å komme inn bak de andre når jeg kom ned på stien. Jeg kom ned på stien på østsiden av Bjørnbøltjønne. Da skulle de andre ha gått i tre timer, så jeg gamblet på at de hadde passert stedet. Jeg satte i marsj mot bandet. Da jeg begynte på nedstigningen mot bandet hadde konemor fått mobildekning igjen og ringte meg. De kunne akkurat se Bjørnbøltjønne. Det hadde tatt mye lengre tid opp lia fra Memurubu enn tenkt. Sånn kan det noen ganger være med to barn på tur. De er 8 og 9 år gammel. De strevde nok enda mer med bakkene da vi gikk Besseggen for fire år siden.
Da var det bare for meg å snu for å gå i møte med dem igjen. Vi møttes langs tjønne og hadde et koselig gjensyn. Sammen fortsatte vi mot bandet og fant oss ei rolig bukt litt utenfor stien hvor i spiste lunsj.
Turen videre opp eggen var moro for alle. Barna elsker å klyve og klatre, og det ble noen stopp for å ta bilder her og der. Da vi var kommet opp det bratte partiet var ikke barna like motivert for å fortsette på de endeløse flate partiene over fjellet. Når du har passert eggen er du tross alt bare litt over halvveis på turen.
På toppen av Veslfjellet er norges største pyramidevarde bygd. Her har nok alle de tusen som går forbi hver år bidratt til at den bare blir større og større.
Turen videre ned gikk greit for alle og jeg gikk i forveien etter det siste klyvepartiet på vei ned for å hente bilen.

Fin tur, men kjenner det litt i lårene.