Tuva, Kroksjøhøgda og Himmelkampen (01.04.2011)

Endelig ble det topptur igjen etter flere måneders pause. Kjørte til Brumunddal og derfra mot Åstdalen. Kr 100,- i bompernger. Fulgte fin veg innover skogen og valgte å kjøre helt opp til hyttefeltet på Skvaldra. Stor fin parkering der skiløypene starter til bl.a Godlidalshytta.
Jeg fulgte nytråkka sport oppover hyttefeltet (hold til høyre) og videre til Godlidalshytta. Derfra GPS-kurs rett på Tuva, 1,5 km. Det var kommet 5 cm med nysnø som var våt så den klabben litt. Kortfellene var på så det gikk strake vegen til toppen. Utrolig jevn slak stigning, men litt lite snø. Litt skyer og sola skinte fint opp lia. Fin utsikt sørover, men nordover lurer skyene og tåka.

Fra Tuva fortsatte jeg videre mot Himmelkampen, søndre topp. Jeg prøvde å holde litt nordover for å ikke tape så mye høyde, men tåka kom og la seg tykk om meg så sikten var til tider ikke mer enn 4-5 m. Det var bare å holde GPS-kursen rett på og håpe på det beste. Mellom 2-3 km til toppen fra Tuva. Steggen kaklet her og der så det var en liten trøst i alt det hvite. Godt det stakk opp noen tre og tuster her og der så en ikke fullstendig mistet bakkekontakten. Så dukket tilfeldig varden på hovedtoppen opp, så var det noen meter over til søndre topp. Ikke noe å skryte av. Så ingen ting rundt meg.

Fra Himmelkampen gikk det rolig nedover med stylter (klabber). Klabbeføret ville ikke gi seg. Det hjalp litt å få av kortfellene, men ikke helt. Det ble tungt å gå og trampe og skrape skia mot hverandre hele tiden. Jeg har lært en ting. Ta alltid med litt stearinlys på tur. Fikk litt gli på skia av og til og tåka ble heller ikke så tett. Sikten ble på flere 100 meter, hurra. Punktet på Kroksjøhøgda ble nådd. Godt å ha GPS-koordinater å gå etter. Så var det nesten 6 km tilbake til Skvaldra. Jeg valgte å gå mot skiløypa som går tilbake til Godlidalshytta. Det betydde at jeg måtte opp i tåkeheimen igjen. Tåke med stor T. Nå forstår jeg hva folk snakker om å gå i ring. Selv om jeg gikk med GPS-en i hånda måtte jeg hele tiden korrigere meg inn. Følte at jeg gikk i ring, men avstanden ble mindre og mindre så jeg gikk rett. Så nådde jeg skiløypa, men det var selvsagt ikke oppkjørt. Det ble å tråkke løype med store klabber igjen. Oppover bakken måtte skia av, heldivis hardt underlag. Løypa var merket med staker, og de stod tett, men ikke tett nok på toppen. Det var bare å innse at GPS-kursen måtte følges fram til Godlidalshytta. Derfra randt jeg ned igjen til bilen. 18,8 km viste GPS-en. Kunne ha blitt en mega flott tur hvis ikke tåka og klabbene hadde vært der.