Kleneggen rundt (16.05.2016)

Nytt område i nydelig vær

Bruåbottmillo

Etter siste mildvær, var det ikke så lett å finne skitopper der man kunne gå på ski helt fra bilen. Når jeg så at Otto hadde funnet nok snø vest for Bjorli, bestemte jeg meg for å prøve en tur hit. Heldigvis ville også Hanne være med på denne turen.
Vi startet på ski fra bilen, på klink hard skare. Måtte ta av skia et par ganger langs veien, men fra litt nedenfor Johanhytta, var det sammenhengende snø. Været var upåklagelig, sol og helt vindstille.
Etter en liten pause ved første tjedn, satte vi kursen mot ryggen opp mot Bruåbottmillo. Gikk rett på Danielbua, og her kom fellene på.

Videre lett oppover ryggen mot Bruåbottmillo. Ble etter hvert lettelser i antrekk, da det var veldig varmt her. På midtre ble det på med votter og lue igjen, for her møtte vi en kald vestatrekk. Videre lett mot hovedtoppen, som vi nådde etter 4 timer. Her var det en fantastisk utsikt til både kjente og ukjente topper i alle himmelretninger. Det var spesielt noen jeg fikk lyst på, men aner ikke hva de heter. Så ut som fantastiske skikjøringsmål forresten.

Kleneggen

Etter en laaang pause, satte vi kursen tilbake og ned mot bandet mot Kleneggen. Her var det fantastisk kjøring i 2-3 cm sløsj, sola hadde nok gjort sitt med skaren her.

På med langfeller igjen, og videre over noen brattkanker, før vi gikk rett opp mot skaret mellom Børa og Høgbøra. Så stadig et kryssende skispor etter en annen tinderangler.
Videre nordover var det så lite snø igjen, at vi valgte å gå på bena, da ingen av oss hadde lyst til å ødelegge skia. Satte også igjen sekkene, og vandret greit til toppen av Kleneggen. Ca 6.30 hit. Tilbake til ski og sekk, og en liten matpause.

Så bar det videre mot Børa. Opp dit var det noen skikkelige sprekker i skavlen som hang nordover, så vi valgte å gå innenfor steinene for sikkerhets skyld.

Kaldbottind

Ned i skaret mot Kaldbottind var det også flott kjøring i 2-3 cm sløsj. Ryggen videre mot toppen var nokså bratt, så på`n igjen med feller. Ankom toppen etter 8 timer.

Nå gledet vi oss skikkelig til nesten 1150 høydemeter kjøring ned igjen. I begynnelsen litt sløsj, etter hvert mer og mer. Prøvde å holde høyden så lenge som mulig, og møtte også på noen innfødte(reinsdyr) som ble skremt av den flotte kjøringa vår. Til slutt måtte vi bratt ned et meget vått snøfelt. Kom inn på veien igjen akkurat i øverste svingen, og fulgte den helt ned til brua 50 meter før parkeringsplassen, med skia på hele tiden.
Ankom bilen etter nesten 9 timer på tur, og alle var enige om at det hadde vært en fantastisk dag.

Med på turen, Hanne