Kyrkja (21.09.2014)  

Da var det siste dagen på peakbooktreffet. Verken jeg eller Johanna var skikkelig inspirert av det høstlige været ute da vi kikket ut av vinduet i soverommet, men det var forholdsvis greit etter lørdagens regnvær og tåke. I det minste var det mulig å se noen fjelltopper fra Leirvassbu. Det var lovende. Mange folk så ut til å være klare for hjemturen mens det var fortsatt noen som var med på en fellestur. Til slutt foreslo jeg til Johanna om å ta en kjapp tur opp Kyrkja mens vi var her og siden vi hadde ingen andre planer enn å kjøre til Beitostølen i dag. Selv om værmeldinga virket litt bedre i øst-Jotunheimen, var det kanskje en liten sjanse for at det ikke ville bli så ille her litt lenger vest. Hun var ikke særlig gira men ble stadig interessert etter hvert. Vi nølte litt rundt hovedinngangen omtrent kl.10 i tilfelle at det ville duke opp flere folk som hadde lyst til å gå i lag med oss til Kyrkja. Det virket som om det var bare en, Bjørn, som var klar for avmarsj så vi dro rimelig snart etter å ha hilst på ham.

Det blåste friskt ute, men etter å ha gått noen minutter i rimelig høyt tempo, føltes det ikke særlig kaldt. Vi fulgte en slags vei sørover rundt Leirvatnet, og tok av til venstre etter noen minutter for å følge ryggen opp mot Høgvaglen. Verdt å nevne at selv om det var en del skyer over toppene fortsatt, var det likevel en stemingsfull utsikt. Ikke verst med bygevær synes jeg. Det var en del varder som var let å følge og disse førte oss lett opp mot skaret mellom Kyrkjaoksle og selve Kyrkja. Noen steiner virket litt glatt pga mose og Johanna likte det ikke med joggeskoene hun hadde på seg i dag og måtte gå litt forsiktigere enn oss som brukte ordentlige fjellstøvler. Vi tok igjen et par andre folk da vi kom opp til skaret og herfra tok vi sikte på sørryggen.

Plutselig var det nesten vindstille etter å ha nådd foten av sørryggen og så måtte det bli en liten klærskift her. Det var en slags sti som gjorde det en lett tur opp, men utenfor denne stien var det ikke forferdelig løst å gå. Sola tittet frem av og til, men varte ikke lenge. At vi så sola i det hele tatt var en uventet overraskelse, så vi alle var glad for at vi hadde kommet oss ut på en liten tur i dag! Omtrent 100 høydemeter før toppen gikk vi forbi en slags tursekkdepot. Kanskje det var turgruppa som hadde kommet til Leirvassbu med buss omtrent kl.9. …? Uansett, vi fortsatte forbi sekkene og måtte vente litt like før toppen mens andre kom ned et kort parti med klyving. Ellers var det ikke så mye klyving.

Kl.12 var vi på toppen med vind i håret og en rimelig bra utsikt. Vi tok et par bilder for Bjørn og selvsagt en selfie av oss begge. Jeg hadde ikke tenkt at vi ville trenge så mye tid til å gå opp Kyrkja, men turen viste seg å være litt lenger enn jeg hadde regnet med. Siden vi hadde avtalt med Bekki om å møtes i ett eller to-tida på Leirvassbu, kunne vi ikke bli så lenge på toppen uansett og vi begynte å tusle oss nedover ganske snart.
Det som var litt irriterrende var at skyene forsvant da vi nærmet oss Leirvassbu igjen – vi skulle dratt litt senere på dagen kanskje? Det var en fin tur likevel – neste gang får vi prøve oss på traversen til Visbreatinden som vi ikke gjorde i denne omgang :)