Snøhetta, Vesttoppen (13.04.1996)  

Hans Petter og jeg overnattet på Hjerkinn Fjellstue, og kjørte dagen etter den lille biten som gjensto mot Snøhetta. Vi kom omtrent til Stridåbrui før vi nådde en lang rekke med andre biler som sto parkert langs veien. Flere andre skulle visst på tur denne dagen, og det var jo ikke rart, for været var praktfullt selv om skiføret var på kanten pga lite snø.

På veien oppover mot Snøheim fulgte vi elveleiet til Stridåi. Der lå det masse snø. Etter en liten pause ved Snøheim, som da lå øde og forlatt, var skiføret sånn tålelig greit til vi kom opp på ryggen like sør for Istjørni. Der hvor stigningen tok til, ble det straks mer stein også. Vi måtte holde oss litt til siden for selve ryggen, men oppe ved ca 1900 moh ble skiene parkert. Der byttet vi til fjellsko, og gikk siste biten opp til toppen av Snøhetta Vesttoppen (2253) til fots.

Fantastisk vær på en flott topp! Stupbratt ned på flere kanter og ikke kjempestor plass på toppen, gjør at man har god toppfølelse der oppe. Man ser langt fra Snøhetta-toppene, siden de ligger høyt i forhold til landskapet rundt. Vi tok en lang og god hvil der oppe før vi gikk ned igjen. Returen gikk samme vei som vi kom opp.