Svellnosbreen Rundt (26.07.2008)

Vi startet i flott vær fra Spiterstulen klokka 6 om morgenen. Tanken var å gå medsols rundt Svellnosbreen. Vi fulgte stien mot Eventyrisen og møtte snødekt bakke litt over vannet ved breen. Herfra gikk det bratt opp snøbakken over kammen mot Midtre Tverråtinden. Vi tok en kort rast her, før vi gikk mot den første toppen. Med den krysset av i boka, gikk vi bort til rapellfestet mot Store Tverråtinden. Her rigget vi oss til etter alle kunstens regler for dagens første rapell. Utsikten her opp er fantastisk og vi hadde allerede knipset mange bilder, både med kamera og videokamera. Min turkamerat gikk først, jeg etterpå. Vel nede pakket vi tau og utstyr ned i sekken. Men hvor var kameraet mitt? Etter litt leting og tenking kom vi fram til at kameraet nok lå igjen på toppen av rapellen!!! Vel, det fristet ikke akkurat å "traske" opp igjen for å hente det. I mitt stille sinn tok jeg farvel med kameraet og de fine bildene vi hadde tatt så langt.

Men vi måtte videre. Været var helt fantastisk. Store Tverråtind ble nådd. Veien videre så enkel og grei ut. Litt opp og ned bortover mot Vestre og Nørdre Tverråtind. Det var snø helt opptil eggen, men det var problemfritt så langt. Snøbakken videre var ganske bratt, men det var fint feste, så vi tok fram isøksene og ruslet sakte nedover mot Ymelstind og de to "småtoppene" før... Ved foten av Ymelstind ble vi stående og vurdere. Skulle vi klatre eller gå snøbakken oppover. Klatringen fristet ikke (vi er ikke så stødige), så vi valgte snøen. Det gikk fint, men det var bratt. Et stykke oppi lia forsvant snøen og bart, bratt fjell lå foran oss. Uten å tenke særlig over det, startet vi klyvingen. Det ble etterhvert litt vanskelig, men etter litt om og men kom vi oss over kanten. Det gjensto bare et kort stykke før vi kunne klatre opp på toppen av Ymelstind. Vi pustet lettet ut og skjønte at vi kanskje hatt tatt en risiko. Men det gikk bra.

Tiden gikk og vi tuslet videre. På Storjuvtinden tok vi oss tid til litt mat, samt å nyte den flotte utsikten. Vi kunne se våre spor langs kanten av breen der vi hadde gått tidligere på dagen. I det fjerne kunne vi også skimte to skikkelser til som kom etter oss samme vei vi hadde kommet. Tro om de hadde funnet kameraet mitt? Vi hadde langt igjen og pakket raskt på sekker og utstyr, litt usikre på veien videre. Men det var vel egentlig bare å følge eggen...

Snart møtte vi på neste rapell. Vi fant greit feste og kom oss ned. Så gjensto den siste delen opp mot Galdhøpiggen. Nå var vi slitne. Det var flott klyving den siste delen opp på toppen. Vi kom fram omtrent klokka 17.30 etter tolv timer på tur. På toppen tok vi oss tid til å koke litt vann til middag. Og i solveggen spiste vi Real så det holdt. Jaggu kom ikke våre to forfølgere også. Jeg våget meg frempå og spurte om de tilfeldigvis hadde funnet et kamera på veien. Jo - det kunne de bekrefte. De hadde til og med tatt en del bilder... :-)

Nå gjensto bare nedoverturen fra toppen av Norge - en ganske drøy bit når du har vært på tur halve det siste døgnet. Vi kunne endelig legge fra oss sekker og utstyr foran teltet vårt 15 timer etter starten. For en tur og for et vær...