Austheiane Nord (25.09.2014)
Geschrieben von siroho (Sissel Rohølhaugen)
Besuche anderer PBE | Tjørnbrotbu (1.300m) | 25.09.2014 |
---|
Egenferd høyfjell for Høgskolen i Telemark, Bø.
Fem dagers tur i Austheiane Nord fra Byrtedalen til Tjørnbrotbu og derfra direkte til Strandstøyl gjennom Svolhusdalen.
Torsdag dro Øyvind og jeg til Vest-Telemark med to biler. Først satt vi en bil på Strandstøyl (vanligvis vegavgift, men fritt nå i jakta, fint for oss) og så kjørte vi opp Byrtedalen til Ormekvålen (vegavgift kr 40, cash) og Hommestøylane.
Vi ruslet innover Byrtedalen og fant oss en fin teltplass ved Hestehomme. Vi ønsket å ikke gå for langt oppover i dalen for det var meldt kraftig vind og vi ville prøve å unngå det verst.
Det ble varm kveldsmat og en avslappende kveld i flotte omgivelser.
Dagen etter økte vinden på og det regnet litt på morgenen. På værmeldingen var det meldt kuling ut over dagen/kvelden/natta så det var bare å komme seg tidlig av gårde. Det var grei sikt i dalen, men alle topper lå godt inntullet i tåke, ingen vits med noe topptur i dette været. Greit å holde seg mest mulig nede i dalen når det blåser så kraftig motvind som vi fikk.
Vi tuslet inn til enden av Byrtedalen og gikk opp lia og inn i Tjørnbrotdalen. Her fikk vi virkelig føle på motvinden så det var bare å gå på til vi var framme ved hytta. Vi kom tidlig fram og var glad for det, ettersom vinden bare økte på og vi var søkkblaute. Så lysnet det litt opp og sola tittet fra, men det blåste like ille. Like raskt som sola kom, så kom snøværet. Det ble helt hvitt og tåka seig også inn over området.Det var ikke så veldig vanskelig å velge innenatt. Tror ikke det har vært mulig å sove godt i et telt den natta.
Neste dag var det fortsatt helt hvitt, men snøen begynte å smelte litt utover dagen. Det blåste fortsatt mye og det var ikke fristende å legge ut på noen tur den dagen. Vi valgte å bli inne og jeg fikk leste ei bok om Vandringer i Austheiane Nord. Mye historisk stoff om området, interessant og spennende. Øyvind klarte å lese ut ei Nesbø-bok i løpet av dagen.
Turplanene måtte gjennomgås og etter å ha sett på kartet så valgte vi å gå en annen rute en den som vi hadde planlagt i utgangspunktet. Hovedplanene var helt uaktuelt pga vind og tåke, den neste planen om å gå til Berdalsbu og så videre over fjellet synes vi også ble lang.
Vi ble usikker på om vi i det hele skulle gå videre eller om vi skulle snu og gå tilbake til Ormekvåle i Byrtedalen. Vi planla en mer direkterute til Strandstøyl. Hvis det blir for ille med vind og tåke så går vi rundt Tjørnbrottjørnane og så østover tilbake der vi kom fra. Men det lysnet litt opp slik at vi så det nærmeste vanna og slik holdt det seg helt til vi var på det høyeste, der møtte vi litt tettere tåke, men den varte ikke så lenge.
Vi valgte ei rute som fulgte DNT-stien sørover, men etter 4 km tok vi av vest for Gråsteinsvatn og gikk videre inn til Midtre Brandsvatn. Ikke så langt fra der vi skulle ta av kommer en reinsbukk traskende og passerer bak oss. Alltid flott å se disse dyrene og det så ikke ut som den hadde sett oss. Vi fortsatte så på sørsiden av Øystre Brandsvatnet for så å gå ned i dalen Greini og videre ned i Svolhusdalen. Dette var en veldig flott og spennende tur. Ikke viste jeg at vi hadde valgt en av de gamle ferdselsårene mellom øst og vest, for turen var vardet selv om det ikke var noen sti eller tråkk å se. Ned i Svolhusdalen var det vilt og vakkert, Telemark på sitt beste. Bratte fjellsider og vi måtte krysse elva to ganger samt klatre opp og ned noen bratte skrenter for å komme fram. Nede i Svolhusdalen fulgte vi en flott rygg med sva.
Det blåste fortsatt bra da vi dro fra Tjønbrotbu men det løyet litt utover dagen. Etter et par timer begynte det å duskregne og det gjorde det hele dagen til vi kom til teltplassen, da ble det opphold.
Tåka lå tett som graut rundt hytta om morgenen og ikke før kl 9.00 var det lyst nok til å se hva en gjorde inne.
Vi hadde med Anjing (samojed) på turen og han måtte bære kløv. Jeg har ikke sett Anjing så sliten som da vi kom fram til teltplasssen i Svolhusdalen. Han la seg rett ned og sovnet. Det hadde ikke vært så få lemen han hadde klart å knerte på turen så det tar på å være jakthund.
Vi campet i telt i dalen før vi dagen etter gikk gjennom seterområdet ved Strandstøy. Da stålte sola fra nesten blå himmel. Høstfargene viste seg fra sin beste side, en nydelig avslutning på en heller så våt og vindfull tur.
Erfaringer fra turen: Jeg hadde kjøpt meg en sydvest fra Turistforeningen med fleece inne, øreklaffer og snor under haka. Den var utrolig god i vind og regn. Et av de bedre plagga jeg har.
Vest-Telemark har noen perler av daler som veldig få vet om og som det sannsynlig bare er grunneiere og jegere som vet om + noen spesielt interesserte. Det var utrolig lite tråkk på den lengste rute vi gikk.
Et skiftende landskap. Ved Tjørnbrotbu er det slake vidder så kommer vi lengre øst så blir det mer og mer kupert til det hele bare stuper ned i ville daler og juv. Så stor variasjon på så kort avstand. Vegetasjonene var også spennende å følge med på. Områder med lite vegetasjon med bare mose. lav og lyng, men så dukket det opp sørvendte lier med frodig vegetasjon. Ingen tvil om at her er det en annen berggrunn.
Telt er ikke for gamle folk!
Benutzerkommentare