Småturer på Sunnmørske kommunetopper ifm kundebesøk (11.05.2005)

Ursfjellet i Ålesund
Etter å ha vært i området for et par uker siden og funnet ut at det var i meste laget med snø de fleste steder, fant jeg tiden moden for å samle noen topper i forbindelse med et kundebesøk i området. Jeg startet med en tur til Ålesunds høyeste punkt, steingjerdet på Vasstrandsegga. Utgangspunktet var Emblem på sørsiden av fjellet, derfra gikk jeg opp en vei innover fjellet noen kilometer, til denne sluttet. Herfra var det delvis skiltet og merket sti opp til toppen. Det hadde helt klart vært en styrkemarkering å snu ved steingjerdet noen meter før toppen, Ålesunds høyeste punkt var nådd, men toppomanen i meg klart ikke å holde igjen, så det ble en tur til topp-punktet som ligger i Skodje kommune. Halvannens times rask marsj fra Emblem, noe kjappere ned igjen. Myrete terreng jevnt over, fortsatt en del snø i terrenget i midten av mai.

Vardehorn i Sula
Etter en formiddagstur på Vasstrandsegga i Ålesund, ble det en ettermiddagstur på Sulafjellet. Utgangspunktet for turen var fergekaia på Sulesund, derfra ruslet jeg en drøy kilometer vestover langs en smal asfaltvei, før jeg fant veien opp mot toppen. Et var en godt gruset vei, men kjørbar bare ca. 100 meter opp til en trafostasjon. Derfra gikk det en vei farbar med en minitraktor opp til et par gårder langt oppi lia. Jeg mener å ha sett en reportasje herfra i NRK’s serie om der ingen kunne tru at nokon kunne bu. Det var løpestreng ned fra den ene gården. Ikke spesielt langt og tungt å gå opp til den første gårde, så veldig avsides er det ikke, selv om det var veiløst her oppe. Videre forbi gårdene på god sti opp gjennom bjørkeskogen til en luftig beliggende hytte oppe på snaufjellet. Ved et stidele litt forbi denne hytten, var det et skilt merket Varden, og jeg fulgte vardet sti videre oppover. Da jeg nådde toppen, skjønte jeg hvorfor de kalte stedet for varden, dette er noe av det fineste jeg har når det gjelder vardebygging. Dessverre var været skikkelig vrangt, med kuling fra sørvest, hagl og snøføyke. Nedbøren svei i ansiktet da jeg snudde meg for å gå ned igjen. Tåken begrenset sikten til noen få meter. Retur samme vei. Turen gikk så videre til Ulsteinvik, godt å ta inn på et skikkelig hotell etter en slik rufsetur med alt som finnes av vær. Sol, gråvær, yr, regn, sludd, hagl, snø og kuling !

Blåtind i Ulstein
Etter 2 kommunetopper dagen før, var det godt å slappe av på dagtid med litt stillestående/sittende arbeid. Først ved barneTV-tid kom jeg ut på tur. Jeg startet fra Haddal og fulgte en svak sti opp mot skaret mellom Blåtind og Kongsvollen. Etter hvert begynte denne stien å gå bortover langs en bratt fjellside, så jeg valgte å droppe stien og gå rett opp, ettersom terrenget herfra og oppover var temmelig snaut. Noe bratt i starten, men etter hvert ble stigningsgraden noe lettere. Opp mot toppen måtte en snøskavl forseres, og plutselig var jeg oppe ved varden. Brukte godt under timen opp fra Haddal, men da må jeg innrømme at blåsebelgen gikk tungt i perioder. Nydelig utsikt i alle retninger, dette er høyeste punkt på øya. Herfra stakk jeg ut kursen østover mot Kongsvollen, høyeste fjell i Hareid kommune.
Kongsvollen i Hareid
Utgangspunktet for turen var Blåtind, herfra ble den rask dansing/aking etc i halvråtten snø ned mot vannet mellom Blåtind og Kongsvollen. Jeg fulgte en sti som holdt en sydlig kurs, denne kom etter hvert opp på et luft stup ned mot Eiksund, jeg fulgte stien på sydsiden av et vann som lå helt ved kanten av stupet, spennende terreng her, men veldig kurant å gå. Sterkere stigning opp mot Kongsvollen, den raske marsjen opp til Blåtind, samt gårsdagens 2 topper begynte å merkes i beina nå. På denne toppen var det dårlig med varde, men en bok som jeg glemte å skrive navnet mitt i var det der. Fra toppen fulgte jeg de såkalte bukketrappene videre østover i retning Hareid et stykke. Bratt nedover her, men greit å gå. Etter hvert flatet eggen ut, og jeg valget å gå ned av eggen på nordsiden, en bratt og myrete opplevelse. Jeg kom etter hvert ned på noen flate myrer, og siktet meg inn på et hyttefelt. Her fant jeg en sidevei, som endte inn på veien som går over fjellet. Jeg fulgte derfra fjellveien over fjellet og ned til Ulstein Hotell. En sein middag på hotellet smakte fortreffelig etter denne kveldsrunden !