Rauddalstindane (19.08.2001)
Geschrieben von Nils (Nils Haugene)
Startpunkt | Leirvassbu (1.410m) |
---|---|
Endpunkt | Leirvassbu (1.410m) |
Tourcharakter | Bergtour |
Tourlänge | 10h 05min |
Entfernung | 27,0km |
Höhenmeter | 1.900m |
Karte |
Besteigungen | Aust for Store Rauddalstinden (1.965m) | 19.08.2001 |
---|---|---|
Austre Rauddalstinden (2.086m) | 19.08.2001 | |
V2 for Austre Rauddalstinden (1.743m) | 19.08.2001 | |
Store Rauddalstinden (2.157m) | 19.08.2001 | |
Vest for Austre Rauddalstinden (1.930m) | 19.08.2001 | |
Vestre Rauddalstinden (2.059m) | 19.08.2001 | |
Vest for Vestre Rauddalstinden (1.931m) | 19.08.2001 | |
Besuche anderer PBE | Leirvassbu (1.410m) | 19.08.2001 |
Det ble ikke mange 2k-turer dette året, men denne augustdagen ble det bra klaff med vær og turfølge. Veldig trivelig at tre av mine kompiser kunne bli med: Per Rune, Johan Kristian og Hans Petter var alle giret på rangletur over tindene. Ikke spesielt luftige topper denne gangen, men det skulle bli flere 2000-metere og en fin ryggvandring.
Vi vandret fra Leirvassbu under en blå himmel nedover anleggsveien i Gravdalen. Planen var å gå Rauddalstindane fra vest mot øst. Vi fulgte veien et godt stykke nedover mot sørvest, til vi var på rundt 1240 moh, ved høyde 1254. Der forlot vi veien og tok sikte på å komme opp på ryggen like vest for toppen av Vest for Vestre Rauddalstinden (1931). Det gikk i grunn fint, men noe skyggefullt og småkjølig i nordhellingen her. Vi holdt oss like vest for breen som ligger nord for toppen. Etter 3 timer var dagens første topp i boks, 1931 moh.
Ryggen østover og opp på toppen av Vestre Rauddalstinden (2059) ble dagens mest spektakulære opplevelse. Bratte stup på nordsiden, og en topp som er forholdsvis spiss, i hvert fall når man ser den fra Gravdalen. Store Rauddalstinden (2157) var mer en kjempe, med en svær snøfonn på store deler av den brede toppen. Vid utsikt fra dagens høyeste tind, og været var fremdeles nydelig. Nå hadde vi en lengre pause, og jeg ofret litt tid på rigging med stativ på kameraet og selvutløser. Hyggelig å få med hele turfølget på et bilde på dagens hovedtopp.
Nå var det et noe lengre strekk bort til den siste 2000-meteren, Austre Rauddalstinden (2086). Imellom ventet en trivelig og fin ryggvandring over noen lavere topper. På østsiden av Aust for Store Rauddalstinden (1965) fikk vi god hjelp nedover av en lang snøfonn. Den førte oss raskt og enkelt ned mot det laveste bandet på ryggen. Utrolig herlig med snøfonner i nedstigningene. Deretter ruslet vi over V2 for Austre Rauddalstinden (1743) og opp på Vest for Austre Rauddalstinden (1930).
En motbakke på nesten 200 høydemeter gjensto nå: Vestryggen på Austre Rauddalstinden (2086). På vei opp den møtte vi dagens lille crux, et kort klyvepunkt som jeg var forberedt på. Vi kom oss alle enkelt opp klyvepartiet. Artig med sånne små utfordringer som krydrer en lang dag i fjellet. Så noen meter til oppover, før vi kunne puste ut og nyte en storslagen utsikt. Vi unnet oss en god pause på toppen av Austre Rauddalstinden (2086), mens det begynte og skye sakte på fra sørvest.
Foran oss nå hadde vi en drøy tilbaketur. Først ned igjen den fine vestryggen på Austre Rauddalstinden (2086), hvor vi greit kom oss forbi klyvepunktet for andre gang i dag. Så nesten bort på Vest for Austre Rauddalstinden (1930) igjen, men i stedet for å gå på toppen, holdt vi oss i øvre kant på breen som går nordover og ned mot Simledalsbandet. Vi turte ikke riktig å rutsje på breen i starten pga sprekker, så vi holdt oss i ura vestafor et stykke nedover. Det endte med at vi skar noe mer mot vest halvveis nede og benyttet noen andre fonner til hjelp på mye av nedstigningen til Simledalen. En lang og småkjedelig vandring nedover Simledalen ble etterfulgt av en litt kjip retur på anleggsveien i Gravdalen tilbake til Leirvassbu. Merkelig hvordan sånne returer virker så mye lengre enn hvordan samme distanse er på morgenen når man er på vei til tindene…
På veien i Gravdalen begynte jeg nå å kjenne kjøret med idrettsgutta jeg hadde gått sammen med. Derfor husker jeg så godt når Johan Kristian likeså godt begynte å jogge da det gjensto 2-3 km til Leirvassbu. Det var det siste jeg hadde lyst på der og da, men han måtte løse opp litt, sa han. Ingen tvil om at jeg hadde litt igjen til hans kondis og utholdenhet.
Benutzerkommentare