Skarddalseggje (11.08.2010)

Hadde bak meg 2 flotte dager på toppturer rundt Spiterstulen med gode venner, særlig traversen av Store Memurutind hadde vært et desidert høydepunkt for 2 dager siden. Jeg hadde imidlertid flere dager igjen av ferien, og dro til Leirvassbu; hadde et par "attegløymer" av noen topper å bryne med på her, av disse var Skarddalseggje mest tilgjengelig som alenetur. Været var slett ikke verst; skyet med høyt skydekke, og lite vind. Og Skarddalseggje så virkelig forlokkende ut da jeg kom over Høgvaglen!

Da jeg nærmet meg fjellet så jeg at her var et skikkelig morenelandskap opp fra Langvatnet mot brebassenget mellom Skarddalseggje og Skarddalstinden. Tror jeg gjorde et noe forkjært veivalg nederst på fjellet, i alle fall kom jeg bort i noen bratte hyllesystemer med til dels våte sva, og tror nok jeg holdt for langt til venstre i forhold til hva som er vanlig rute opp. Strevde en god del med å finne en rimelig farbar vei oppover her, men tilslutt kom jeg forbi den bratteste nedre delen og over på et slakere men steinrikt midtparti og snart kunne jeg se toppeggen. Inntok matpakke i østflanken av denne før jeg gikk opp på toppeggen nord for toppen. Eggen så imponerende bratt og tilsynelatende "uinntagelig" ut herfra, men som så mange ganger før tenkte jeg at jeg får nærme meg og "ta tingene i nærmere øyensyn" ; ett steg av gangen.
Og snart var jeg i gang med bratteste eggen, som løste seg fint opp med ikke veldig luftig atkomst i vestflanken, og om ikke lenge kunne jeg klappe den flotte toppvarden. Også på vei ned igjen kom jeg bort i "vanskeligheter" i skrenter og hyller i nedre del av fjellet, retrospektivt skulle jeg nok ha holdt meg mere mot nord/nordvest. Vel nede ved Langvatnet så jeg en aldeles nydelig strand, som trass i langt fra subtropiske temperaturer hverken på land eller til vanns, simpelthen innbød til en dukkert, som et friskt punktum for en flott tur på en strålende fjellegg.