Presteseteråsen Vest - høyest i Sande, Vestfold (29.11.2014)  

Spontant dukket det opp en mulighet for egotrimtur denne lørdagen. Barna skulle på pepperkakebaking med tantene sine. Det skulle være noe jentegreier, og siden jeg ikke er jente, valgte jeg å benytte sjansen til å få rørt meg litt igjen. På så kort varsel ville det bli vanskelig å få med noen turkompiser. Men hvor skulle jeg gå? Det ble nesten så jeg tok "flasketuten peker på", for det er ennå mange turmål rundt omkring Drammensområdet som står på ønskelista. Jeg "trakk ut" turen til høyeste punkt i Sande kommune, i Vestfold – Presteseteråsen Vest (570 moh).

Jeg kjørte til parkeringen for Presteseteråsen, sørøst for Kabretta. Litt før gården Kalmoe (Kaldmo) er det manuell bom, og avgiften for å kjøre helt til parkeringsplassen var kr 40,-.

Det var grått vær denne lørdagen, med et lite melisdryss på bakken der jeg parkerte. Siden værvarslet sa helt overskyet med fare for lett nedbør av og til, passet det bra med tur til en topp som ikke skulle ha noe særlig utsikt.

Jeg langet ut på bred sti som for det meste var traktorvei. Til Kabretta brukte jeg 10-12 min, og derfra fortsatte jeg på mindre, men blåmerket sti mot Presteseter. Trivelig og lyst i skogen nå pga det tynne laget med snø, tross et tungt skylag. Det kom noe lett yr nå og da, men tåka holdt seg heldigvis unna. Ved Presteseter tok jeg en kort drikkepause. Var litt sulten også, men ventet til toppen med noe å spise på. Det var tross alt ikke langt igjen nå.

Jeg passerte hovedbygget på Presteseter og gikk opp bakken bakenfor dette. Rett før Presteseteråsen Øst (568) åpnet skogen seg, og jeg fikk litt utsyn i den retningen jeg hadde kommet fra. Var ikke langt jeg så, for noe nedbør truet et stykke unna. Dette kom heldigvis ikke helt dit jeg var. På østtoppen hang det ei postkasse med ei bok inni, som jeg skrev meg inn i. Jeg ble ikke lenge der, for vesttoppen var dagens hovedmål, og den var ikke mange hundre meterne unna nå.

På Presteseteråsen Vest (570) dukket det opp en stein på en haug, og på denne steinen var det et par mindre steiner. Et lite forsøk på toppvarde på Sande kommune sin høyeste topp. Her var det hakket mer snø, kanskje drøyt 5 cm på "flat mark". Ingen utsikt å skryte av, så jeg spiste litt mens jeg stirret inn i vinterpreget skog.

Nå måtte jeg tenke på tilbaketuren. Raskeste hadde nok vært å dure tilbake på stiene der jeg kom fra, men jeg prøver å unngå samme vei tilbake på turer. Mer spennende med en runde, selv om det i dette tilfellet ville bety noe vandring utenfor stier. Derfor la jeg kursen mot sørvest fra Presteseteråsen Vest (570), og kom etterhvert ned på en grusvei som jeg fulgte til endes. Målet var nå å stikke bort på Slettfjell/Preste-Slettåsen (563), så fikk jeg med en topp til samtidig som det skulle gå en sti fra den toppen og ned mot Kabretta. Det ble trasking rundt en kilometer i snødekt lyng bort til Slettfjell (563) fra grusveien jeg hadde fulgt til den stoppet. Veldig kjekt med GPS sånn i "svarte" skauen for å finne fram. Jeg hadde slitt noe med retningen uten …

Jammen glad jeg valgte å ta med Slettfjell (563)! Dette var helt klart den kuleste toppen i dag. Toppområdet består av mye glatte svaberg med glissen skog. Selvsagt noe risikosport å lange ut på svabergene som hadde et tynt lag med snø, så nå gikk jeg forsiktig. Jeg kom først til en tydelig og litt bratt knaus som hadde en stein på toppen (var dette en slags varde??). Den virket høyest, men GPS'en indikerte at kartverkets kryss som markerte toppen var nesten 50 meter mot sørvest. Innimellom trærne så jeg en blankskurt rund knaus som virket omtrent like høy. Men var den høyest? Det var ihvertfall her kartverkets kryss var plassert, og ifølge høydekotene (hvor man ser 1-meterskoter) stemte det at denne glatte knausen kunne være høyest. Men det er ikke mye om å gjøre… For disse to punktene har toppkote på kartet som er like høy.

Uansett, herfra kunne utsikten helt sikkert vært god, særlig i nordvestlig retning. Nå så jeg dessverre maks 1 kilometer… Sikkert fint å sitte her på en varm sommerdag. Virker som denne toppen er noe besøkt, for ca 100 meter sørøst for toppen var det rigget til en fin bålplass med benker og greier. I tillegg går det en fin sti hit fra Kabretta. Og denne stien fulgte jeg altså nedover igjen. Sleit noe med å finne starten på stien pga nysnøen og alle svapartiene, men litt nedi skogen fant jeg den. På vei nedover så jeg ferske spor i snøen fra 2 personer som hadde gått oppover, men disse møtte jeg aldri. Etter drøyt to og en halv time på tur var jeg ved bilen igjen, og nå begynte det sånn smått å skumre. Er ikke lange dager nå…

Nesten så jeg håper det kan holde seg med et sånn tynt snølag i skogen noen uker til. Er så trivelig å gå da, og så slipper jeg dette styret med ski og smøring. Selv om ski selvsagt er en meget behagelig måte å ta seg fram med, og sparer beina mer. Skal bli fint med skiturer igjen også.