Sydvestbreen (04.04.2015)

En strålende værmelding fra både yr og storm.no pluss en moderat skredfare fra varsom gjorde at det var på tide for en skikkelig Lyngentur. Jeg hadde opprinnelig hatt lyst på en kombinert tur til Imagaisi og Ellendaltinden men da Elise avslørte at hun og Petter hadde tenkt å gå Jiehkkevarritraversen, fikk jeg plutselig interesse i å gå den med dem istedet. Til tross dårligere form enn turkompisene mine, ble jeg fortsatt velkommen til å være med på turen med dem. Planen var å gå traversen med lette ski og en så lett sekk som mulig. Kent Hugo og Kim Harry skulle være med også og vi var alle klare for tur i ca. 10-tida på Holmbukta. Den første gåetappen inn i Goverdalen ble en ganske kjapp oppvarming og tempoet føltes rimelig raskt med en tung sekk å bære i dag. Ekstra vann, ekstra klær og stegjern var alle med. Hadde vurdert å ikke ta dem med, men da tenkte jeg meg at det skulle bli dumt å ikke komme meg opp breen hvis det viste seg at forholdene var krevende nok for å måtte bruke stegjern. Så stegjerna ble pakket inn i sekken til slutt.

Nå må det sies noen ord om været. Etter å ha sjekket værmeldinga utallige mange ganger for å være sikker på at vi skulle få fint vær for å gjennomføre traversen, hadde vi regnet med at vi skulle bli hilst av hvite fjelltopper, blå himmel og sol da vi kom frem til Holmbukta. Da vi kikket opp mot Jiehkkevarrimassivet var det derimot ikke helt som det vi hadde håpet å se. Det så ut til at tåke kom til å bli værende over mesteparten av massivet, inkludert Balgesvarri og Lakselvtindane som lå litt lenger sør. Det var ikke særlig lovende. Men vi satte i gang med å gå de få kilometerne inn i dalen uansett, før vi gikk på skrå under Kristiantinden og opp mot Sydvestbreen. Petter gjorde en bra og effektiv brøytejobb opp til der vi tok en kort snackspause på ca.500-600moh. Jeg måtte stoppe litt før for en kjapp pustepause ;) Det ble ikke veldig lenger før vi fikk kjenne på den sure vinden som blåste ned fjellet og begynte å skynde oss oppover igjen. Herfra tok Kent Hugo over brøytejobben mens vi andre fulgte etter, men det ble bare en vind- og tåke opplevelse med snø i lufta. Ikke snakkevær for å si det sånn. Ikke det fine været der vi kunne slappet av og stoppet for å nyte utsikten underveis. Det var såpass surt at jeg ikke orket å gå i bare vindjakken jeg hadde tatt på meg da vi stoppet og jeg måtte ta på meg en ulltrøye og primaloftjakke i tillegg. ’Nok en jakke? Flaut.’ Jeg skulle visst at det ville komme sånne kommentarer etter å ha nylig svettet opp i bare en sports-BH på overkroppen.

Så vi fortsatte å traske opp til ca. 1100moh rett under en hengebre. Snødekket opp hit virket ikke særlig dypt og flere ganger traff vi noen isklumper under skiene. På et vis var det litt artig å legge merke til at vi faktisk stod på en ordentlig bre men det var også kanskje en antydning til at noen bresprekker ikke var veldig godt dekt av snø. Stemningen for å fortsette å traske opp i det ikke-trivelige været var ikke helt skyhøy heller så vi avsluttet vårt forsøk på Jiehkkevarritraversen der og gjorde oss klare for å kjøre ned Sydvestbreen og tilbake til Holmbukta. Jeg hadde ikke gledet meg til å kjøre ned i dårlig sikt over isklumper på lette ski, men jeg må innrømme at nedkjøringa viste seg å være overraskende grei. Jeg synes det faktisk var ganske heldig at vi snudde da jeg la merke til dannelse av fokksnøflak som ble delvis løsnet rundt noen småbratte partier vi kjørte. Der vi kjørte var det ikke over 30 grader bratt i gjennomsnitt, men høyere opp på breen var det brattere så det ville vært en bekymring om vi hadde gått på slikt føre der.

Sikten kom gradvis tilbake da vi mistet høyde og det ble en fin ettermiddag for å kjøre ned Goverdalen. Eller, det var mest staking og et forsøk på skøyting ut Goverdalen. Det som gjorde meg mest irritert var å se at Holmbukttinden var fortsatt fri for skyer. Kanskje vi skulle gått opp Jiehkkevarri via Holmbukttinden i stedet i dag? Uansett, jeg tror vi alle var glade for å ha gjort forsøket, til tross for å ha vært lurt av værmeldinga. Det er uansett spennende å oppleve et nytt område! Og nå har vi hatt to mislykkede forsøk på Jiehkkevarritraversen, som betyr at neste gang blir det en vellykket tur for oss :)

Takk for turen Petter, Elise, Kent Hugo og Kim Harry!