Daltinden (25.04.2015)

Det var meldt kraftig vind i dag men etter å ha analysert vindkartet en del ganger på yr.no, så jeg at det var en mulighet for å få en relativt behagelig tur på østsiden av Lyngen. Det var nesten som om det var ei lomme med lite vind på hele Lyngenhalvøya og heldigvis falt Daltinden i denne nesten-vindstille lomma. Så da falt turvalget på Daltinden. Var fremdeles uten turkompiser men jeg hørte med Johanna kvelden før for å finne ut om hun ville bli med. Hun takket ja. Plutselig hadde jeg en turkompis. Meget bra. Jeg plukket henne opp kl.8.15 denne lørdagen og vi kjørte rundt via Nordkjosbotn der vi tok en kjapp pause og kjøpte kaffe. Og så fortsatte vi i retning Furuflaten. Vinden herjet alle toppene rundt Tamokdalen, mye vindfokk synlig fra veien og vi var litt i tvil om værmeldinga skulle slå til og om vi skulle få den nesten-vindstille turen vi hadde satset på. Da vi ankom Furuflaten og kjørte et lite stykke opp i boligfeltet var det derimot en behagelig 4 (5?) grader og ingen vind. Det lovet bra.

Dessverre så det ut som om våren hadde kommet enda tidligere til denne siden av Lyngen enn ut på kysten og vi måtte ta ski på sekken i starten av turen. Hele 100m ble gått før vi fikk ta skiene på beina. Deretter ble det en lett spasertur innover dalen på nordsida av Lyngsdalelva. Johanna var meget opptatt av å finne et bra punkt for å krysse elva og gjerne før vi kom oss for langt inn i dalen. Hun hadde tydeligvis hatt noen uønskelige erfaringer med elvekryssinger og ikke ville gjenta den i dag. Da var det flaks at skisporet førte oss over ei snøbru etter en liten stund og denne etappen var unnagjort. Jeg var mer opptatt av vinden og tenkte altfor mye på om jeg hadde nok klær i sekken. Det var jo meldt 10 minusgrader på toppen! Vi fikk oss en moderat bris av og til, men det var ikke noe heftige saker. Skiføret var ikke noe super opplevelse. Panserføre hele turen innover dalen og så fortsatte det dårlige skiføre da vi begynte stigningen opp mot selve Daltinden. Trodde vi skulle treffe litt finere snø snart, men det harde føret fortsatte helt opp til ca. 900moh. Vi tok skarejern på etter en liten stund på en slags ryggformasjon.

Utsikten var ikke noe å klage på. Fikk hele østsiden av Jiehkkevarri-massivet i sikte på turen opp og det var bare kjempefint å se på. Skareføre ble til fokksnøføre etter hvert men det var ikke så ille siden det hadde ikke dannet harde flak og virket ganske grei å gå på. Ingen sprekker rundt skiene iallefall men vi gikk med litt avstand mellom oss da vi gikk opp gryta. Bare for å være så trygg som mulig og ikke belaste snødekke mer enn nødvendig. Omtrent 2/3 opp gryta kom det plutselig mye vind, men det forsvant så fort det kom og resten av turen opp ble bare kos i vindstille omgivelser. Så vi var rimelig fornøyd med værvarslinga i dag! Vi tok oss en velfortjent pause på toppen for å ta bilder og spise litt. Men vi var begge så ivrige for å kjøre ned at vi ikke var værende så lenge på toppen. Som forventet var det veldig grei nedkjøring i gryta, men så traff vi skarelag igjen og dessverre hadde sola ikke jobbet med det. Ikke i det hele tatt. Så det ble mye bråk på resten av nedkjøringa og litt forsiktig skikjøring. Turen ut av dalen gikk ikke så veldig fort og vi bommet litt på ruten akkurat før vi kom frem til Furuflaten men det var ellers en fin fin dag på tur. Tusen takk for turen Johanna!