Kjøsterudjuvet - Drammen (14.05.2015)  

Heldigvis hadde familien Helgesen muligheten til å svinge innom oss i Lier på deres ferd videre sørover mot Porsgrunn. Vi hadde i et par-tre år nå snakket om at de måtte bli med i Kjøsterudjuvet, en av de mest spennende turperlene i Drammen. Morten mente at nå var tiden inne, og med det fine været var det på tide å gjøre en realitet av planene. Dette skulle bli den 3. turen for Grete og meg i juvet.

Vi parkerte ved bommen der man går opp mot Kjøsterudjuvet, men pga få plasser ledig der, måtte en bil settes på parkeringsplassen ved Drammen Skisenter. De første 500 meterne er det rusling på grusvei, før en tar inn i juvet opp mot høyre.

Det var noe usikkerhet rundt vannføringen i juvet etter en periode med mye regn i Drammensområdet, og at det ikke var lenge siden snøen hadde smeltet bort. En kar kom bort til oss idet vi skulle ta av fra grusveien. Han advarte oss mot mye vann, og at vi kom til å bli veldig våte i den øverste og siste stigen. Heldigvis var vi forberedt på det, og hadde med tørt tøy i sekken.

Turen oppover gikk fint uten uhell. De yngste, Julie og Linn Therese, hadde vi utstyrt med støvler, mens vi voksne gikk med fjellsko og noe turjoggeskolignende fottøy. Flere steder må man krysse bekken, og med ganske stor vannføring var det et par steder kjekt med en støttende hånd for å komme trygt over for de med det letteste fottøyet. Men i det store og hele gikk det helt fint oppover. En liten buorm fikk vi også hilse på, der den lå og varmet seg i sola.

Fascinerende med de loddrette fjellveggene på hver side, særlig når man har kommet et stykke opp i juvet. De høyeste skal være opp mot 50 meter. Det er imidlertid flere steder man kan «rømme ut» av juvet, om det er ønskelig. Siste nødutgang finner man i underkant av 200 meter før siste og øverste stige (juvets crux).

Omtrent halvveis i juvet er den første stigen. Den kommer man som regel opp tørrskodd, men er lengre enn den øverste. Vi opplevde at den første stigen nå var noe sleip pga sprut fra bekken ved siden av. Spenningen steg da vi så fossen der den øverste stigen befinner seg. Det fosset og sprutet bra, selv om det meste av stigen heldigvis var utenfor fossen. Det var helt klart at her måtte vi forberede oss på å bli våte. Vi voksne benyttet i stor grad tauet som henger ved siden av. Det var mindre sprut der. Linn Therese og Julie var tapre, og duret opp stigen selv om det rant og sprutet godt på dem. De ble helt nødt til å skifte når vi kom opp. Det ble noe skift på oss voksne også, men det tørket fort opp i sola det som ble vått.

Etter juvturen fant vi oss en plass i solen uti Gamledammen, på en øy som var forbundet med fastlandet. Her fyrte vi opp en engangsgrill og ble mette av pølse og lompe, mens mye av klærne ble tørre. Vi pratet og koste oss en god stund, og det var et sånt øyeblikk som egentlig aldri burde ta slutt. Det var igrunn høy kosefaktor i forhold til turlengden, ble vi enige om. Men bryte opp måtte vi. Morten, Julia og Linn Therese skulle videre til Porsgrunn, så det var bare å komme seg nedover igjen. Turen ned gikk vi i alpinbakken til Drammen Skisenter. Enkel og grei vei ned, selv om det føltes noe drøyt. Rart at vi egentlig hadde gått så mange høydemeter opp…

Takk for en feiende flott tur, Helgesen!