Travers av Bukkeholstindane - med imponerende Norvald (15.07.2006)

Norvald og jeg bestemte oss på relativt kort varsel å dra til Leirvassbu med sikte på travers av Bukkeholstindane, etter et lovende værvarsel. Vi 2, sammen med Oskar, hadde for et par år siden gått Tverrbotntraversen, og med lengsel sett over til den imponerende rekken av Bukkeholstinder der i nordøst, en travers som visstnok var den mest "innbringende" av samtlige i Jotunheimen, - bedømt etter antall bestegne tinder. Først noen ord om mitt turfølge(som jeg har fått lov til å fortelle): Norvald fikk i 1991 hjerteinfarkt med hjertestans hjemme, heldigvis gikk det fint. Norvald beskriver seg selv før hjerteinfarktet som en storrøykende sofasliter, men la etterpå radikalt om livsstilen sin, begynte å "samle" 2000-metertopper i Norge og har gått hver eneste 7-fjellstur i Bergen,; en snuoperasjon det virkelig står respekt av! Norvald, som forresten har fødselsdag 7. juni som meg, har vært min viktigste inspirator i forhold til å begynne å bestige høye fjell i Norge. Etter tidlig frokost på Leirvassbu kjørte vi til geitsetra, hvor vi parkerte. Vi måtte temmelig langt sørover langs Søre Illåe før denne lot seg krysse, deretter nordover et stykke langs østbredden før vi begynte oppstigningen skrått oppover og videre nordover i retning Svarttind. Eggen oppover her mot det 2 sekundærtoppene nordvest for Bukkehøe så truende ut forfra men som så mange egger løser den seg fint opp når man går " i nærkamp". I tillegg hadde både sol og en fin bris skapt fine tørre forhold selv her i de nordvendte partiene, og snart kunne vi begynne på det slake snødekte partiet opp mot toppen av Bukkehøe 2314. Dette gikk greit et stykke, inntil vi plutselig befant oss på hard glatt snø, og begynte delvis å skli på skoene. Noen aketur i retning stupet på nordsiden av Bukkehøe ville definitivt ikke være med på! Stegjern hadde vi selvsagt hverken på oss eller med oss. Med ca et minutt "bananskallfølelse" fikk vi roet nervene da vi klarte å få løsnet hver sin isøks fra respektive sekker. Videre herfra var det "grei skuring" det siste stykket opp til dagens eneste stortopp, med særdeles flott utsikt i den skarpe og klare luften som var i dag.

Et litt kjølig drag(det kan man ikke lese av påkledningen..) gjorde at vi gikk litt ned i sørvesthellingen av Bukkehøe før vi inntok nødvendig næring etter 1300 høydemeter.
Etter den lille rasten ned til skaret mot den vestligste av Bukkeholstindane, som så fulgte som perler på en snor, et par steder med litt klyving. I retning en av de Midtre Bukkeholstindane fikk vi øye på 2 karer som var foran oss i løypen, det var på vei tilbake over breen på Bukkeholsbandet etter å ha vært over til Nordre Bukkeholstinden og også to småeksponerte sekundærtopper på ryggen mot Styggehøe.
Norvald var fornøyd med dagens fangst, og slo følge med den ene i følget, som hadde vært på Store og Søre Bukkeholstinden tidligere, ned på vestsiden av Store til Tverrbytnede, mens jeg slo følge med den andre karen mot Store Bukkeholstinden.
Mitt nye turfølge holdt såpass høyt tempo at jeg ikke fikk tid til å grue meg til de luftige passasjene nord for Store; her var det bare å holde tempoet oppe og følge med, og snart kunne vi klyve opp de siste metrene av denne gjeveste og høyeste av Bukkeholstindane.
Været var fortsatt helmax, og det var varmt og godt. Det gikk greit ned til Søre og sekundærtoppen mellom Søre og Store. Nedstigningen fra Søre valgte vi å ta i sørvestflanken under Søre, en bratt affære som under dagens tørre forhold med litt frem og tilbake tross alt gikk ganske greit. Vel nede fortsatt høyt tempo vestover mot Kyrkjeglupen og de små vannene med de artige navnene nord for Kyrkja, og snart var vi tilbake på Leirvassbu etter 10 1/2 times uforglemmelig tingerangling. Etter middag hyggelig prat med vårt turfølge og en tredjemann, som viste seg å være en av Norges aller fremste tindesportutøvere de siste tiårene; Ulf Geir Hansen. Han øste av sin erfaring og kunne bl.a. komme med nyttig og beroligende info foran min planlagte tur til Store Skagastølstinden 2 måneder frem i tid.