Skitur rundt Årebotnvatnet - Vikafjellet (27.06.2015)

Det er egentlig ikke vits i å si noe mer om snømengden i år. Alle kjenner til den. Så da vi (Anne og jeg) våknet opp til sol og sommer i Sogndal og bestemte oss for tur på Vikafjellet var skitur det selvsagte valget. Selv om P3, Radio 1 og alle kanalene messet om "endelig sommer" var det her mer et spørsmål om klister eller feller...

På Vikafjellet valgte vi Fosse som utgangspunkt. Her dro vi opp RETT SØR mot vann 1224 (øst for 1314m) og fortsatte sørøst mot Fossfjellet. Her på PB er Fossfjellet i skrivende stund 1393m. Det skal vi se om vi ikke får rettet på snart. Det er tross alt en 1400 moh kote 370 meter lengre sør...

Snøen var GREI nok for oss på ski. Karma bakset nok litt mer enn hun var villig til å innrømme. Men heldigvis var det såpass mange bare flekker (med tilhørende lukter) at hun var ikke i nærheten av å klage. Da vi ankom toppen på Fossfjellet hadde vi for lengst bestemt oss for en rundtur via Klantane og sikkert også en tur oppom Valanipa.

Etter en liten rast satte vi kursen mot Klantane. Karma hadde nå bare fokus på lemen, så poppet opp både her og der. Toppen av Klantane minnet meg sterkt om et indianerfjes...

Fra Klantane prøvde vi oss på en litt bratt variant ned til Årebotnvatnet, men jeg fikk en skikkelig dårlig magefølelse da jeg stod og staket ut en vei ned. Det var ikke så veldig bratt, men jeg fikk følelsen at det jeg stod på kunne begynne å skli. Etter 2 minutter bestemte jeg meg og vi fortsatte langs ryggen i stedet.

Vi fant en grei rute ned mot Vossavatnet, og i en halvbratt helling kjente jeg at alt løsnet under meg. Her var det ikke noen fare - det ble bare et bitte lite skred, men jeg følte et gufs nedover ryggen med tanke på at dette kunne skjedd der vi prøvde å komme oss ned litt tidligere.

Så ble det en liten tur oppom Valanipa. Her traff vi et par fra Vik som hadde vært med på turen fra Fra Veitastrond til Fjærland i 2013, hvor Anne var turleder. I tillegg var det en kar fra Odda på toppen og det ble en hyggelig halvtime med prat. Det ble også tid til litt gemyttlig "fjellkrangel", om hvor grensen til Voss gikk, hvorvidt Fresvikbreen var høyest i Vik, osv, osv. Jeg hadde selvsagt rett i alle mine påstander og håper mine motargumentatører sjekket fakta da de kom hjem ;)

Fra Valanipa kjørte vi ned til mastene og fulgte de tilbake til bilen. Det ble ikke så MANGE meterene til fots på denne turen...