Hikletten (28.06.2015)
Geschrieben von Uncas
Besteigungen | Hikletten (494m) | 28.06.2015 |
---|
Hadde egentlig tenkt Rispingen og Hikletten i dag, men som så mange ganger før ble det gapt for høyt.. 2 timers kjøretur til parkeringen på Blomdalsleitet parkeringsplass. Fant ikke helt stien til Rispingen, så tenkte jeg skulle starte med Hikletten...Ruslet slakt nedover grusveien mot Hesjedalen. Traff noen som så ut som de var kjent og spurte etter sti til Hikletten. Fikk vite at denne gikk fra laveste punktet på veien litt lenger fremme. Snart var jeg framme her, og fant en utydelig sti. Gikk inn på dennne men syntes den var VEL utydelig og snart svingte den bort fra der jeg skulle, og jeg snudde derfor og gikk ned til grusveien igjen. Traff det samme følget som jeg hadde purt etter veien, og de kunne bekrefte at dette var stien til Hikletten, med et angivelig stidele lenger oppe, så jeg gikk på nytt oppover. Stien steg og steg og langt oppe syntes den å svinge mer og mer mot vest, mens jeg skulle mot nordøst. Dette kunne umulig være riktig, og tok derfor av fra stien mot nord, og kom inn i et voldsomt terreng med dype slukter som jeg måtte omgå og deretter mye opp og ned i smått krevende terreng, atskillige høydemeter høyere enn jeg strengt tatt trengte for å komme opp til den slake nordryggen av Hikletten. Omsider var jeg dog her, og her oppdaget jeg en meget tydeligere sti som kom opp tett inntil den stupbratte vestveggen av Hikletten. Fin sti opp nord/nordøstryggen til topplatået. Her oppe var en varde mot øst med utsikt mot fjorden og Stanghelle i øst og en lenger vest på det høyeste punktet, forsynt med en postkasse med klippekort for lokale toppsamlere.
Vel nede etter å ha fulgt den egentlige stien(denne starter 10 meter forbi en falleferdig løe etter å ha passert først et sortmalt og så et hvitmalt hus på venstre hånd) traff jeg på det samme følget som hadde kommet i skade for å lede meg på ville veier. De var fortvilet over dette, men roet seg etter mine forsikringer om at jeg uansett hadde hatt en flott tur. En i følget hadde tatt bilde av ikke mindre enn 2 hoggormer litt lenger fremme på sin tur; et ganske "jumpy encounter" på tur, spør du meg..
Såpass tid hadde gått at hverken tidsskjema og for så vidt ben tillot videre forsøk på Rispingen i dag..
Vel nede etter å ha fulgt den egentlige stien(denne starter 10 meter forbi en falleferdig løe etter å ha passert først et sortmalt og så et hvitmalt hus på venstre hånd) traff jeg på det samme følget som hadde kommet i skade for å lede meg på ville veier. De var fortvilet over dette, men roet seg etter mine forsikringer om at jeg uansett hadde hatt en flott tur. En i følget hadde tatt bilde av ikke mindre enn 2 hoggormer litt lenger fremme på sin tur; et ganske "jumpy encounter" på tur, spør du meg..
Såpass tid hadde gått at hverken tidsskjema og for så vidt ben tillot videre forsøk på Rispingen i dag..
Benutzerkommentare