Vakker toppkveld ved Memurubu (16.07.2015)

Det var varslet et godværsvindu på ca 24 t i Jotunheimen, og nå skulle noen pf100-topper i området til pers. Av flere grunner valgte jeg denne gangen noe så sjeldent som å overnatte på Memurubu, i sovesal! (Det ble ikke mange timene...)

Parkerte ved rv 51 og syklet inn til Gjendesheim. På de tolv minuttene sparte jeg 2x100 kr i p-avgift, og kom rent i ekstase bare ved tanken på dette. For været var foreløpig mistrøstig; grått og tett skydekke. Tok ettermiddagsbåten inn til Memurubu.

Etter å ha sikret meg en plass på sovesalen, satte jeg straks (kl 16.45) kursen opp mot Sjugurdtinden. Det går jo merket t-sti her.

Stien krysset noen meter av en bratt og hard snøfonn, og jeg kan tenke meg at noen vandrere finner dette punktet ekkelt nå om dagen. Videre oppover var stien slitt, og det var en del sva, så det minnet om en Besseggen i miniatyr. Jeg syntes turen opp var morsom, men tok det med ro, da jeg ikke hadde flere planer for kvelden, og da opplettet i været fortsatt ikke var kommet skikkelig i gang.

Oppe på Østre Sjugurdtind var det tendenser til blå himmel, men samtidig en sur motvind. Jeg hadde rasket med meg et gammel digitalt kompaktkamera som jeg hadde lett tilgjengelig, og tok mange bilder på denne turen, siden mobilen lå bak i topplokket på sekken og fungerte som tracker av gps-spor. (Ja, jeg venter fortsatt på ny gps.)

Stortoppene sør for Gjende lå stort sett i skyene foreløpig, så jeg gadd ikke ta bilder i den retningen. Spiste litt i le av varden, og gikk samme veien tilbake mot østtoppen:

Jeg ønsket å sjekke ut om det ikke gikk an å ta ned til venstre (nord) mot Memurudalen. Da slapp jeg å gå akkurat samme veien ned fra østtoppen som jeg hadde gått opp, fikk sjekket ut om det gikk greit, og kunne utnytte en fint snøfelt som lå der. Det gikk utmerket, og etterpå løp jeg behagelig i lyngen ned til stien, som leder tilbake til Memurubu. Et fint alternativ!

Klar for mer!
Været ble nå brått helt nydelig, og jeg ville aldeles ikke slå meg til ro for kvelden. Klokka var bare 19, så jeg ville ta meg en tur opp på Raudhamran også. Men ved t-stien på nordsia av elva Muru ble det ganske snart stopp:

Hm, jeg fikk følge stien jeg hadde sett gå oppover i lia, og satse på snøfonner eller noe, for å komme over Hestbekken. Stitråkket ledet til et punkt på ca 1170 moh, hvor jeg med stavene som støtte med nød og neppe kom meg tørrskodd over den frådende bekken:

Så fulgte jeg stien videre oppover vestryggen på Sør for Hesttjønne, mens jeg funderte på hvordan jeg skulle kunne unngå den bekkepassasjen på returen. Den hadde vært av en slik art, at en retur ville bli klart vanskeligere å gjennomføre.

Raudhamran
Fikk nå flott utsyn over på toppen jeg hadde vært på for bare noen timer siden; Østre Sjugurdtind, og N. Tjønnholdet bak:

Etter drøye to timer fra Memurubu, sto jeg endelig på toppen - og i kveldssola:

Hvorfor ikke Gloptinden også?
Returen ned fra Raudhamran passet jeg på å legge mest mulig på snø, men var svært obs på hard snø nå. Kom lett over på nordsida av Hesttjønne, og satte opp farta litt, da jeg skjønte også Gloptinden kunne rekkes innen det ble mørkt. Klokka var bare 22:40 da jeg fikk nærkontakt med toppen:

Turen opp/bort tok ca 25 min, og toppen var artig, med litt tendenser til smal egg mot slutten.

Så var det returen. Uten gps, og kun med et lite utskrevet kart, ble den ikke optimal, men jeg hadde med hodelykt, og skikkelig mørkt ble det jo ikke på en god stund. Da jeg nådde bakkene ned mot Memurubu ved midnatt ble lykta satt på, og nede ved t-hytta satte jeg meg ned kl 00:40 og spiste og pusset tenna og gjorde meg klar for en lynrask entre inn på sovesalen og i lakenposen.
Planene kunne endres helt nå, da de tre pf100-toppene var tatt samme kveld! Jeg ville i stedet ta båten til Gjendebu på morgenen, og gå Storådalshøe og Høgtunga...