Surtiningssue-hesteskoen (20.07.2015)

Søre Surtningssue (2130 moh)
På Memurubu la vi fra oss de store sekkene og gikk med dagstursekk opp første kneika på stien til Besseggen, før vi svingte av og siktet oss inn på østsiden av Hesttjønne (1473 moh). Her fikk vi for første gang synet av hele ruta – vill og vakker, nokså uberørt. Vi satte oss ned og spiste litt nistemat. Til tross for litt skyer her og der og tilsynelatende noe som så ut som kraftig nedbør i øst, var alltid himmelen blå over Surtningssue. Fjellbuksa måtte brettes opp og likeens med armene på ulltrøya. Sørover steg Gjendealpene fram og den høyeste av dem alle, Knutsholstinden, stod rakrygget og stolt. Det overrasket oss over hvor mye snø det faktisk var i fjellet, selv om vi var klar over at det var mer snø en vanlig, så hadde vi allikevel ikke sett for oss slike snømengder innover fjellheimen. Jeg stilte spørsmålstegn over Knutsholstind-traversen om en uke på grunn av all snøen som var.

Veien opp til Søre Surtningssue (2130 moh) bød på vandring og litt klyving i løs stein. Vi valgte å runde det første punktet på eggen på venstresiden for så å komme oss opp på ryggen. Turen opp til Søre tok omtrent 3,5 time.

Nestsøre Surtningssue (2195 moh)
Fra Søre til Nestsøre og Sørtoppen trodde vi det bare skulle være plankekjøring, men en kjip hammer på det smaleste punktet på eggen satte en stopper for dette. Etter litt om og men måtte vi slippe oss litt ned langs en løs steinrenne til vi kom på en snøflanke som vi fulgte opp til ryggen igjen. Etter litt over en time kunne vi legge Nestsøre bak oss.

Surtningssue Sørtoppen (2302 moh)
Enkelt gange fra Nestsøre, ca. 45 min.

Midtre Surtningssue (2251 moh)
Fra varden på Sørtoppen måtte vi ta en rappell for å komme oss videre ned på eggen mellom Sørtoppen og Midtre. Rappellen så lang ut og vi var spente på om tauet var langt nok, men i følge den såkalte fjellbibelen (”Norges topper over 2000 meter”) skulle et 60 meters tau holde. Det holdt akkurat. Men lange rappeller kan være kjipe, særs når man skal dra ned tauet, for da er det så lett at det setter seg fast. Og akkurat det var det som skjedde da jeg skulle dra igjennom tauet. Det satte seg bom fast. Fram med kniven. Videre gikk vi langs med eggen til vi kom til en slags hammer, eller hammer er kanskje litt å ta i, men en forhøyning mer. Forhøyningen, eller hammeren (potato, tomato), så grei ut å forsere, men på toppen var det et større svapunkt som bikket nedover mot breen med en del snø på. Det gjorde at vi ikke akkurat følte oss velkommen opp på denne og vi rundet potatoen-tomatoen på sørsiden. Det gikk veldig greit og tok ikke særlig lengre tid enn å holde eggen bortover til toppen. Da klokka var sju stod vi på toppen av Midtre Surtningssue (2251 moh). Da gjenstod bare returen Memurubu.

Les mer på turdagboken.